De seks viktigste tingene du bør vite ved streik
Flere oppgjør har allerede endt i brudd, og nå starter køen hos Riksmekleren. De fleste kommer i mål, men noen oppgjør blir det arbeidskonflikt. Her er seks ting du må vite om streik.
Enten det er du eller kolleger i virksomheten som blir tatt ut i streik, du er arbeidsgiver og skal håndtere en konflikt eller du råkes som “tredjepart” når det for eksempel blir streik i barnehagen eller busseselskapet du bruker til jobb går i streik er det en del ting det kan være nyttig å vite.
- Hvem kan og skal fortsette å jobbe ved konflikt – og hvem kan ikke?
Hovedregelen er at de som er organisert og omfattet av avtalen det forhandles om, og som tas ut av forbundet som er i streik, er forpliktet til å streike. Alle andre er forpliktet til å jobbe, inntil de eventuelt blir permittert fordi det ikke finnes arbeidsoppgaver til dem.
- Hva kan streikevaktene gjøre – og hvor går grensene?
Streikevaktene har ingen form for politimyndighet, og har ikke lov til for eksempel å trakassere besøkende til virksomheten eller de som ikke er i streik og kommer for å gjøre jobben de er ansatt for å utføre. De viktigste oppgavene til streikevaktene er å informere, kommunisere og markere for omverdenen at virksomheten er rammet av streik.
- Hva er egentlig streikebryteri og hva er ikke?
- og hva skjer om noen kalles streikebryter uten å være det?
Streikebryteri er å gjøre jobben til dem som er tatt ut i streik, uten selv å være direkte overordnet leder.
Dersom du uriktig kaller noen for streikebryter, er det å se på som ærekrenkelse som kan gi grunnlag for erstatning.
- Når konflikten endelig er avsluttet hvilke krav har man til regulering av lønn?
Ved avslutning av konflikten pleier det å bli inngått avtale om tidspunkt for regulering. De som har vært i streik får som regel senere regulering enn om de hadde kommet til enighet på et tidligere tidspunkt.
- Når kan arbeidsgiver bruke lockout?
Lockout er legitimt konfliktverktøy, sidestilt med streik. Ofte vil arbeidsgiverne bruke lockout for å hindre at streik skal gjøre at virksomheter som ikke blir tatt ut skal få konkurransefordeler på bekostning av dem som er utsatt for streik, eller at foreninger i streik skal kunne ta ut bare et lite antall, med lave kostnader, men at omfanget av de som blir tatt ut i realiteten fører til hindre i store deler av virksomheten. Lockout brukes også for å eskalere en fastlåst konflikt, for på den måten å tvinge frem en løsning.
- Hvorfor beslutter regjeringen av og til tvungen lønnsnemnd?
Stortinget kan vedta lov om tvungen lønnsnemnd hvis streiken utgjør en fare for liv og helse eller en fare for “avgjørende samfunnsinteresser”. Dette er regulert i konvensjonen til FNs arbeidslivsorganisasjon ILO.
Norge har tradisjon for å strekke strikken langt i sin tolkning av hva som ligger inne i disse begrepene., noe partene i det stille ofte verdsetter for på den måten å komme seg ut av en fastlåst konflikt
Se video med Thorkild H Aschehoug i Advokatfirmaet SANDS og daglig leder i HR Norge, Even Bolstad om kjøreregler rundt streik og andre juridiske forhold knyttet til dette …..
Videoen ble tatt opp i forbindelse med den store streiken i 2023, men behandler forhold som er like aktuelle i år.
Se for øvrig
Flere artikler
