Anthony Giddens – Den tilfeldige akademiker

- Jeg hadde aldri noen plan om å bli akademiker, forteller Giddens. - Jeg tror flaks er mye viktigere i livene våre enn vi antar, og jeg havnet tilfeldigvis innenfor akademia.

Anthony Giddens, eller Tony som han sier, og som jeg nesten ikke tør å si innledningsvis – han er jo til og med en Lord – er en akademisk bauta. Han har endret måten vi tenker sosiologi på minst fire ganger gjennom sitt arbeid, og ble tildelt «The Arne Næss Chair» i 2020 av Universitetet i Oslo. Han er i celebert selskap her, med blant annet Eva Joly som fikk æren i fjor. I tillegg har han vært rådgiver for tidligere statsminister Tony Blair, så det er ingen lettvekter vi snakker om. Så ja, det var kanskje ganske flaks at han endte opp i akademia.

Fra pandemi til digidemi

- Du har et knippe punkter du kommer til å snakke om på konferansen i januar. Blant annet ser du på hvordan COVID-19 i større grad er en «digidemic» enn en pandemic. Hva sikter du til her?

- Det handler i hovedsak om at den digitale endringen har skjedd mye raskere enn vi tidligere har opplevd. Vi har knapt sett så raske endringer som i så stor grad påvirker livene våre og arbeidet vårt. Både på godt og vondt.

Giddens snakker om hvordan pandemien har spredd seg i rekordfart over så å si hele planeten, mye fordi vi har teknologien til å kunne skape spredning. Samtidig har vi en fantastisk fordel, mener han. For vi har også klart noen utrolige bragder når det kommer til å hanskes med viruset, om enn så overskyggende og dødelig det har vært. Vi skal ikke langt tilbake i tid før noe lignende ikke ville vært mulig. Kommunikasjon, utvikling og vilje har gjort at vi til og med ligger an til å ha vaksine til alle innen nærmeste fremtid. På rekordtid. At vi kunne dekode viruset på to uker er faktisk ganske utrolig.

Et nytt arbeidsliv, eller…

Koblet til tanken om en digidemic, kan det også tenkes at vi ser for snevert på det når vi snakker om hvilke sider som vil vedvare etter Korona, hva er nytt og hva vil bli som før. For det handler ikke bare om arbeidslivet, men livet som helhet. Og dette treffer oss innenfor HR og ledelse, for det er jo nettopp blant spørsmålene både vi i HR Norge, og mange andre har stilt seg gjennom mesteparten av 2020. Spørsmål som «Hva kommer til å endre seg, og hva går tilbake til slik det var?» og «Kommer vi til å komme tilbake på kontoret på samme måte igjen?»

Jeg spør Giddens som har forsket på samfunnet i årevis, om hans tanker rundt dette.

- Vel, mye har egentlig endret seg allerede, for det handler om et større bilde. Giddens tenker at spørsmålet må endres, for det handler mer om hvordan endringene som allerede har funnet sted påvirker oss nå. Nesten ingen jobber manuelt lenger, med hendene sine. De største og mest verdifulle selskapene i verden er digitale selskaper. I likhet med både spredning og tiltak for å forhindre spredning av Korona, har dette gitt oss muligheter til å arbeide på helt andre måter. Vi ser nå effektene av pandemien. Teknologi gjør det mulig for oss å levere uten å se hverandre, så det handler kanskje mer om hvordan vi klarer oss uten å ha de sosiale båndene vi hadde tidligere. Teknologien sørger for at mange av oss fremdeles kan gjøre jobben som før, men vi har ikke de samme mulighetene sosialt. Hva blir effektene av dette over tid? Teknologiselskapene og den teknologiske utviklingen har skapt gig-økonomien. Mens teknologien gjør det lettere å ta del i de nye måtene å jobbe på (Uber, Lyft og Airbnb), skaper det også et skille mellom det faglige og sosiale, å miste det sosiale kan ha stor betydning for mange. Det COVID-19 gjorde var på mange måter egentlig bare å sørge for at vi begynte å bruke teknologi vi allerede hadde.

Det store bildet

For Giddens handler det også mer om det virkelig store bildet, og de utfordringene vi står overfor der. For det kommer også til å påvirke oss.

- Den største utfordringen vi har, handler om miljøet og kloden vår, sier Giddens, i en fortsettelse på tankene rundt hvordan arbeidslivet vil endre seg. Han har vært opptatt av miljøet lenge, og er bekymret for hva resultatet blir hvis vi ikke gjør noe med dette. Utfordringen er kanskje at det blir så stort, samtidig som det oppleves så sakte. Da er det vanskelig å se for seg hva man kan gjøre, eller at det har så mye å si fra eller til. For Giddens er dette den viktigste utfordringen, på tross av at kunstig intelligens og automatisering kanskje i langt større grad oppleves som større. Og det er også noe som kommer til å påvirke vårt arbeidsliv massivt. Forhåpentligvis er det positivt. Å endre vaner er vanskelig, men om vi bruker teknologien til hjelp, så får vi det kanskje til uten at det oppleves som like vanskelig.

Det handler ikke bare om jobb

- Vi må ta innover oss at det handler om mer enn jobb. Teknologien har sørget for det», sier Giddens. Kunstig intelligens, automatisering og lengre liv gjør at mye av den produktiviteten vi kan skape gjennom teknologi i større grad gjør at vi har tid til andre ting. Og når vi i tillegg blir eldre enn vi gjorde før, så gjør det faktisk at tiden vi tilbringer på jobb er mye mindre enn vi tenker.

- Og dette kommer til å fortsette å påvirke oss i større og større grad, spesielt på den teknologiske siden, men det har jeg ikke tenkt å fortelle seg så mye om akkurat nå. Det blir i januar, sier Giddens, litt lur i tonen.

Sett av dagene 20. og 21. januar, og få med deg Anthony Giddens når han deler sitt foredrag i godt felleskap med resten av foredragsholderne på HR-konferansen for offentlig sektor 2021. Giddens har i tillegg besvart flere spørsmål etter foredraget.

Les mer om HR Konferansen for offentlig sektor 2021 og se program og påmelding her.