Arbeidslivet i 2029 - tech trender

På konferansen HR Tech 2020 skal vi blant annet se nærmere på tech trender, kunstig intelligens, nye læringsformer og organisasjonsformer. Men hvordan vil arbeidslivet se ut i fremtiden? Lars Rinnan har 25 års ledelseserfaring, og har i løpet av 7 år startet 6 selskaper innen AI, BI & Analytics. Rinnan kommer til konferansen og snakker om hvordan han mener fremtiden vil se ut.

- Du skal ta oss med på en reise inn i fremtiden. Hva tror du blir de største milepælene i arbeidslivet de neste 10 årene?

- Jeg tror arbeidslivet vil se fundamentalt annerledes ut i 2029. Svært mange oppgaver og roller vil være automatisert, slik at vi ikke trenger å bruke tid på å gjøre dem. Det vil være positivt, og vi kan da bruke tid på å gjøre andre ting, som vi har mer lyst til og som gir oss mer tilfredsstillelse. Det er ikke sikkert at dette er vanlige jobber, slik vi er vant til å tenke «jobb» i dag.

Kanskje har bussjåføren, som ikke trenger å kjøre buss på grunn av autonome kjøretøy, egentlig mer lyst til å være fotballtrener for jenter 14 år? Kanskje har regnskapsføreren, som ikke trenger å føre regnskap på grunn av at det er automatisert, mer lyst til å bruke tiden sin på å ta være på våre eldre? Disse oppgavene er pr i dag ikke regnet som «jobber» og er dermed ikke betalt. Argumentet har vært at det ikke er verdiskapende, men det er jo helt feil! Uten alle de som bruker masse tid på slikt i dag; hjemmeværende mødre og fedre, frivillige, trenere, hjelpearbeidere, leksehjelpere og ildsjeler, så ville ikke samfunnet gått rundt. Feilen er at innsatsen ikke verdsettes økonomisk, sier Rinnan.

Han tror dette vil endres, og kanskje er borgerlønn (en del av) svaret. Det kan og bør finansieres av økt skattlegging av de hyperlønnsomme selskapene og deres ledere, slike som Amazon, Facebook og Alibaba. De har blitt hyperlønnsomme ved utstrakt automatisering, som leder til arbeidsledighet, samt gjennom bruk av våre data, som vi gir dem gratis. It’s payback time! I tillegg vil de som jobber i «normale» jobber også jobbe helt annerledes enn de gjør i dag. De vil alle være støttet av AI, og de vil være vesentlig flinkere i jobbene sine enn de er i dag.

- Hvordan kan en datamaskin få like høy prosesseringskraft som en menneskehjerne?

- Dette henger sammen med den eksponentielle utviklingen i prosesseringskraft. Nå har en billig $1000 datamaskin samme prosesseringskraft som en musehjerne, men dette vil øke til å ha samme prosesseringskraft som en menneskehjerne i 2029. Dette vil fundamentalt forandre hva man kan benytte roboter og AI til i hverdagen, sier Rinnan.

- Maskiner kan overta mange av arbeidsoppgavene mennesker utfører i dag. Så hva blir menneskenes viktigste rolle i fremtidens arbeidsliv?

- Jeg synes det gir mest mening å la maskinene gjøre det de er best egnet til, som handler om primært to ting; 1. automatisering av kjedelige/farlige/skitne oppgaver 2. analyse av store og komplekse data. Så kan vi mennesker slippe å gjøre de kjedelige/farlige/skitne oppgavene, og heller bruke mer tid på det vi er best til. Det mennesker er gode på er bla kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og kreativitet. Vi er uovertrufne på å skape entusiasme, knytte relasjoner og skape tillit. Og med hjelp av eksponentiell teknologi kan vi bli enda flinkere i jobbene våre, mener Rinnan.

- Hvordan vil du forklare at HR bli mer menneskelig med AI?

- Det høres kanskje litt selvmotsigende ut, men ved at de kjedelige repetitive oppgavene automatiseres, så kan HR-ansatte bruke mer tid på interaksjon med ansatte. Samarbeid og samhandling er ting mennesker er gode på og setter pris på, og den frigjorte tiden fra automatisering av rutineoppgaver kan og bør brukes på nettopp dette. Jeg tror også at å ha AI-støtte vil HR-ansatte kunne være mer direkte relevante for den enkelte ansatte, sier Rinnan.

- Hva bør de som skal jobbe i HR i fremtiden tenke på i utdanningsløpet for å ha nødvendig kompetanse for å håndtere både mennesker og AI?

- Det viktigste vil nok være det mellommenneskelige, men det vil være et klart fortrinn å være endringsvillig, skjønne og utnytte mulighetene med eksponentiell teknologi, samt å forstå hvor de respektive styrkene til menneske og maskin ligger, og ikke blande sammen disse. Det er minst like viktig at utdanningsinstitusjonene skjønner dette, og legger om utdanningen i takt med teknologiutviklingen. Akkurat nå ligger de langt bak. Det vil ikke være spesielt nyttig å fokusere utdanningen på arbeidsoppgaver som vil bli automatisert, og som vi vil slippe å gjøre selv fremover, avslutter Lars Rinnan.

Lars Rinnan er en brennende engasjert leder, futurist og foredragsholder som snakker primært om kunstig intelligens og datadrevet innsikt. Han er hyppig benyttet som foredragsholder, og er en ivrig skribent og blogger. Lars har 25 års ledelseserfaring, og har i løpet av 7 år startet 6 selskaper innen AI, BI & Analytics, samlet i Amesto NextBridge. Lars er CEO i Amesto NextBridge og konserndirektør for AI & Robotics i Amesto Group.*

Artikkelen ble første gang publisert 11. februar 2020