Doktor i positivitet: — Velvære er ikke nok. Du trenger litt strevsom lykke også

— Positiv psykologi handler ikke om å tenke positivt. Negative tanker og følelser er avgjørende for et velfungerende liv, men både i forskning og praksis er vi tjent med å fokusere mer på styrker og ressurser. Det er det positiv psykologi handler om, og det er et komplementært perspektiv til den tradisjonelle, sykdomsorienterte psykologien, sier Lisa Vivoll Straume.

— Maslow introduserte begrepet positiv psykologi allerede i 1943 for å minne om at psykologien skulle være en vitenskap for alle, ikke bare de som var syke. Vi har fortsatt en vei å gå, men i dag er heldigvis ord som lykke og personlig vekst anerkjent som vitenskapelige begreper. Det var det ikke for noen år siden.

I arbeidslivet har vi et særskilt stort potensial for bygge god psykisk helse. Og jobber du med HR, så vet du at trivsel er en strategisk innsatsfaktor, ikke fordi medarbeiderne skal kose seg og oppleve HR som snille, men fordi trivsel er lønnsomt.

Likevel blir det – ifølge Straume — ofte lagt mer vekt på å redusere krav og stressfaktorer heller enn å tilrettelegge for mestring.

Og det er her den strevsomme lykken kommer inn.

Strevsom lykke

— Vi vet at tilfredshet og velvære er viktig for både fysisk og psykisk helse, men det er ikke nok. Vi trenger også noen doser strevsom lykke. Her er det et stort uforløst potensial, sier doktor Straume.

Hun introduserer begrepene hedonia og eudaimonia. Hedonia er beslektet med hedonisme, eller nytelsessyke, som er en av den katolske kirkes syv dødssynder. Men for psykologer beskriver begrepet en mental og fysisk tilstand hvor man har det bra, men ikke skaper stort. Motsatsen, eller forlengelsen om du vil, av begrepet er «eudaimonia», hvor det ikke handler om å føle bra, men å fungere bra. Det er to forskjellige ting.

— I psykologien skiller vi mellom disse to lykketilstandene, tilfredshetslykken — hedonia, og den mer strevsomme lykken, som i fagterminologien kalles eudaimonia, sier Straume. — Eudaimonia handler om personlig vekst, om å bruke sine styrker, og om betydningen av engasjement, nysgjerrighet og interesse. Det er i denne opplevelsen vi er villige til å legge innsats, streve, holde ut i møte med motgang, og være i læring og utvikling.

— Jobben er en svært viktig arena for helsefremmende arbeid fordi vi tilbringer så mye tid der. Jeg mener det ligger et stort potensial for å styrke hele folkehelsen ved å fokusere på faktorer som bygger fysisk og psykisk helse, utover å redusere sykefravær. Arbeid med sykefravær og helsefremming har mye å hente på ideen om eudaimonia forankret i en styrkebasert tilnærming.

Det handler om etter hvert ganske kjente begreper som mestring, tilhørighet og selvråderett.

— Mennesker har et grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap, til å bruke sin kompetanse, sine styrker og ressurser, og for medvirkning og selvbestemmelse, eller autonomi. Det betyr at både relasjonene og oppgavene på jobben blir en viktig kilde til god helse, sier hun.

Det er dette fagstoffet hun og kollegene i det Trondheims-baserte selskapet Mind formidler til norske ledere og medarbeidere gjennom foredrag og workshops hvor fokus er på individets og virksomhetens potensial, styrker og ressurser. Det er for eksempel ikke nok å fokusere på hva som reduserer et sykefravær, risiko for depresjon, eller frykt for å feile, man må også aktivt jobbe med det som fremmer arbeidsnærværet, øker hverdagslykken, eller skaper læring.

Dette er viktig, ikke minst for folk som jobber med sykefravær og arbeidsmiljø.

— Det finnes mye kunnskap om de gode effektene av styrkebasert ledelse og medarbeiderskap, sier hun. — Ledere og HR kan utnytte potensialet som ligger i å fremme god helse gjennom å veilede medarbeiderne til å bli bevisst sine verdier og styrker og balansere det med oppgaver og relasjoner.

Ikke for pyser

— Hva legger du i begrepet «styrker»?

— Styrker er grunnleggende verdier uttrykt i tanker, følelser og handlinger. Å bruke sine styrker føles ekte, skaper energi, og leder ofte til sterke prestasjoner. Å jobbe med dette skaper motivasjon for den som skal tilbake i jobb eller inn i en ekstra krevende periode. Men det er ingen «quick fix», og det er flere barrierer ved en slik tilnærming enn tiden det tar. Du må forbi tittel og posisjon, og jobbe med hele mennesket, både tanker, følelser, drømmer og sårbarhet. Det er hard core ledelse, og ikke for pyser.