Fotspor

Dato: 14. april 2020

Skrevet av: Anne Marie Monsen

Fallgruver ved sluttavtaler

Det inngås tusenvis av sluttavtaler i Norge hvert år. I noen tilfeller kan innhold og formuleringer i sluttavtalen få negative konsekvenser for den ansattes rett til trygdeytelser, pensjon, AFP, forsikringsdekning eller andre ytelser og goder.

Trond Erik Solheim

Trond Erik Solheim har jobbet som arbeidsrettsadvokat i 15 år og har i tillegg bakgrunn som dommerfullmektig og stipendiat. Han har spesialisert seg innen pensjon og jobbet særlig med arbeidsgiversiden i arbeidsrettslige og pensjonsrettslige spørsmål.

Forstå hva som er viktig

- Jeg har jobbet med de fleste arbeidsrettslige og pensjonsrettslige spørsmål, og sett på hvordan bedriftene håndterer disse. Sluttavtaler og sluttavtaleforhandlinger er en gjenganger for enhver arbeidsrettsadvokat, sier han. 

Solheim har også hatt arbeidstakerklienter innenfor arbeidsrettslige spørsmål.

- Det er viktig å ha erfaring fra begge sider, kjenne motparten og forstå hva som er viktig for dem. Vi utarbeider ofte rutiner, regelverk og avtaler for klienter og vi lager mange sluttavtaler hver uke. Da er da viktig å forstå konsekvensene av det man skriver, sier Solheim.

Solheim forteller at sluttavtaler kan ha mange dimensjoner og være aktuelt i mange situasjoner. Det er gjerne arbeidsgiver som tar initiativ til dette. Det kan inngå i omorganiseringer, nedbemanning, eller at prestasjonene til en ansatt er vesentlig dårligere enn det man kan forvente i arbeidsforholdet. 

Situasjoner med høy risiko 

Solheim forteller at det er en del spesielle tilfeller med høyere risiko der det blir viktig å forstå risikobildet og identifisere gode løsninger.

I arbeidslivet har det etter hvert utviklet seg mer eller mindre standardiserte avtaler eller avtaleformularer som i større eller mindre grad er tilpasset en gjennomsnittsansatt. Når en ansatt faller utenfor denne boksen må man tenke seg om.

- Det kan være ansatte som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Arbeidsgiver kan da med fordel vurdere løsninger som vil gi en bedre trygghet for den ansatte enn om man bare følger «malen» for sluttavtaler. 

Han forteller at typiske risikobilder kan være en arbeidstager som har helseproblemer, er helt eller delvis arbeidsufør eller som er i eller nærmer seg alderen for å kunne ta ut AFP. Her mener han at bedriftene fort kan få en del utfordringer. Det finnes sluttavtaler som har gjort at arbeidstakere har kommet veldig skjevt ut. I ytterste fall kan dette få store og alvorlige praktiske og økonomiske konsekvenser for den enkelte.

- Det er viktig å forstå risikobildet til den ansatte og ha kjennskap til ulike regler.

Kompliserte regelverk

- Det er mange som ikke har så bevisst forhold til dette, og det kan være et uoversiktlig og komplisert regelverk å forholde seg til sier Solheim. 

Hvis en ansatt faller ut av arbeidsgivers forsikringsordninger, kan arbeidsgiver for eksempel vurdere å betale videre på forsikringen i en periode for å gi den ansatte en ekstra trygghet.

- Det er ikke uvanlig å avtale fritak for arbeidsrett- og arbeidsplikt i hele eller deler av oppsigelsestiden, men mange er ikke klar over at dette kan få betydning for den ansattes rett til sykepenger. Å være oppmerksom på slike regler er viktig. De fleste arbeidsgivere ønsker å være seriøse og ryddige, og det er normalt fullt mulig å lage avtaler som møter begge parters interesser og behov på en god måte.

Få innsikt i regelverket

Enten man er på arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden er det viktig å forstå hvordan reglene fungerer. I forhold til AFP er det også noen fallgruver arbeidsgivere bør vite om.

- AFP-regelverket kan være ganske firkantet. Det er inngått mange sluttavtaler i Norge som gjør at ansatte har mistet AFP som de ellers kunne fått. Her kan det være snakk om store verdier i millionklassen presiserer Solheim. 

- I noen tilfeller har den ansatte også pensjonsrettigheter utover det han/hun har opptjent i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Hvis man ikke avtaleregulerer dette på en god måte i tilknytning til sluttavtalen, kan det skape stor usikkerhet når pensjonen en gang skal betales ut.

Arbeidsgivers omdømme kan bedre ivaretas ved at man ivaretar menneskelige forhold.  

Forside program pensjonskonferansen

Pensjonskonferansen 23. april som i år går digitalt, vil Trond Erik Solheim snakke om situasjoner arbeidstaker kan miste rettigheter eller goder som følge av en sluttavtale, og si noe om hvordan arbeidsgiver kan ta hensyn til dette. Han vil si noe om Folketrygdloven, ansattes pensjons- og forsikringsavtaler, AFP og fallgruver knyttet til AFP-regelverket. 


Solheim er partner i Homble Olsby Advokatfirma AS, som er et av få nisjeselskaper innenfor arbeidslivsjuss i Norge. De har blitt rangert høyt både nasjonalt og internasjonalt, og er et av de større arbeidsrettslige miljøene i Norge. Homble Olsby er også en del av Littler Global, som er verdens største nettverk av advokatfirmaer innen arbeidslivsjuss.

Relaterte saker

Pensjon 4

Dette betyr ny ordning med egen pensjonskonto

I 2021 innføres ny ordning med egen pensjonskonto for lønnsmottakere i privat sektor. Finans Norge oppfordrer arbeidsgivere til å skaffe seg informasjon og sette seg inn i det nye systemet allerede nå i vår.

Helen Totland Christensen Beskjaert

Pensjon: Vår underkommuniserte konkurransefordel

Det norske velferdssystemet, ikke minst pensjonsordningen, er et av Norges mest underkommuniserte konkurransefortrinn, mener pensjonsekspert, advokat og partner i EY, Helen Christensen.

Pensjon 4

Pensjon

Etter pensjonsreformen – hva skjer nå?

Nå har vi hatt 10 år med pensjonsreform i Norge med det formål å redusere den økonomiske belastningen på velferdsstaten knyttet til levealder. Vi sitter antagelig igjen med et av de mest økonomisk bærekraftige pensjonssystemene i Europa.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!