Sørlandet Sykehus Flekkefjord Foto Jarle Vines Cc By 3

Dato: 25. januar 2017

Skrevet av: Paal Leveraas

Fortsatt truende skyer i horisonten for rekruttering til helsevesenet

Rekruttering er en grunnleggende del av HR-profesjonen. Men ulike sektorer har ulike utfordringer. I helsevesenet er utfordringen særlig forholdet mellom de lokale tilpasningene til mangel på personell og nye måter å jobbe på og de nasjonale initiativene til å øke tilgangen på arbeidskraft. Lokalt er tidsperspektivet to til tre år. Nasjonalt er tidsperspektivet ti til femten år.

Vi har hørt det før: Med dagens utvikling hvor vi får stadig flere eldre, må X prosent av den yrkesaktive befolkningen jobbe i helsevesenet om Y år.

Men virkeligheten er ikke lineær.

Lars Erik Kjekshus, som er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, spår riktignok at vi vil få store utfordringer med rekruttering til helsevesenet, men han tegner et annet bilde av virkeligheten enn fremskrivning av demografiske trender tilsier.

I det bildet er ikke fastlegene portvakter til helsetjenestene, pasienter diagnostiserer seg selv med intelligent lege-app, og kirurger er avanserte roboter.

– Vår tid er spesiell, sier han. – Vi står i en brytningstid hvor det på kort sikt trengs mer helsepersonell, mens det på lang sikt er tenkelig at helsevesenet vil ha en helt annen sammensetning av personell en det vi ser i dag. Dette er det vanskelig å fremskrive og vil uansett være verdibaserte politiske beslutninger.

– Vi vil komme til å organisere helsevesenet radikalt annerledes i fremtiden bare på grunn av endringene i medisinsk teknologi.

Men fremtiden er i fremtiden, og det er nåtiden som er viktigst på lokalt plan. Der er utfordringene først og fremst knyttet til rekruttering av helsepersonell, mens man på nasjonalt nivå bør ha et annet fokus.

– Vi henger igjen i en gammel forvaltningstankegang, men har innført en markedsmodell hvor vi tillater (og forventer) at det gjøres lokale tilpasninger.

– På nasjonalt nivå bør man da ha et overordnet og langsiktig perspektiv på 10-15 år. Det handler om å sette temperaturen for hvordan vi skal rigge fremtidens helsevesen, ikke detaljplanlegge bemanningen lokalt.

Han trekker noen historiske linjer i norsk helsepolitikk. Tidligere var utdanning av helsepersonell i langt større grad enn i dag politisk styrt etter en forvaltningsmodell. På 50-tallet var oppfatningen at legeutdanningen var dyr og eksklusiv. Men legemangelen ble tiltagende fra femtitallet til begynnelsen av 90 tallet, spesielt i «grisgrendte» strøk.

I dag er situasjonen annerledes. Andelen leger har økt dramatisk ved at antall studieplasser er økt både nasjonalt og ved å sende legestudenter til utlandet.

Stor tilgang på leger gjør at antall støttepersonell per lege reduseres. Leger får mindre direkte tid med pasienter, og må gjøre mer av det administrative arbeidet selv.

Mangelen på spesialister gjør dessuten at de smarteste helsevirksomhetene skaper seg attraktive nisjer hvor de sikter mot å bli blant de beste på spesielle deler av helsetjenesten, og gjør seg på den måten mer attraktive for den typen kompetanse de er ute etter.

«Vi står i en brytningstid hvor det på kort sikt trengs mer helsepersonell, mens det på lang sikt er tenkelig at helsevesenet vil ha en helt annen sammensetning av personell en det vi ser i dag.»

-

Kjekshus er opptatt av hvordan vi skal utvikle robuste fagmiljø.

— Det jeg snakker om er lærende organisasjoner. Hvordan utvikle robuste fagmiljø som tar inn over seg de rammebetingelsene som er? På nasjonalt nivå bør man være mer opptatt av hvordan helsevesenet skal se ut verdimessig, ikke bare telle hoder. Det bør være en annen logikk og ikke bare aggregere den lokale måten å tenke på.

— Hva er dine råd?

— Først og fremst en større bevisstgjøring i skillet mellom lokale tilpasninger og nasjonale strategier, og en større tydelighet på at valgene vi tar får konsekvenser.

— Hvordan ser helsevesenet ut om 20 år?

— Jeg håper man får til mindre og robuste organisasjoner som kan jobbe effektivt lokalt under en overbygning av gode nasjonale strategier.

— Hva skal politikerne gjøre i dag for å skape en god fremtid i morgen?

— Fra et politisk ståsted er dette et verdispørsmål. Vil man politisk beslutte at sammensettingen skal være som i dag, eller være dristig og tenke andre yrkesgrupper? Mitt råd er større dristighet.

— Hvorfor er dette viktig for HR?

— Mye av ansvaret for å få tilstrekkelig kompetanse ligger hos HR. Der må de jobbe mer aktivt i forhold til å sikre den kompetansen som trengs for den enkelte organisasjon.

— Opplever du at de ikke gjør det?

— Nei, mange jobber aktivt og det er en økende bevissthet på å gjøre seg attraktive. Og det gjør konkurransen hardere. En konsekvens av dagens markedsmodell er at de som er flinke på å rekruttere og beholde den gode kompetansen lager problemer for de som ikke er like flinke. I dag er det reelt sett konkurranse, men man har ikke helt bestemt seg for om det er det man vil. Man har jo avviklet det gamle evangske beordringssystemet hvor leger ble beordret nordover – en periode skulle alle stillinger vedtas på nasjonalt nivå. Men det er forventninger i sektoren at man liksom kan beslutte. Vi har en litt ullen hybridmodell hvor vi tenker at vi kan planlegge for fremtiden samtidig som vi lar markedskreftene råde.

— Det er viktig å være bevisst styrker og svakheter ved de to modellene, og en markedsmodell fører til større lokale forskjeller.

— Hva syns du? Hvilken modell bør vi ha?

— Det er et politisk spørsmål, men man bør ikke innføre en markedsmodell men likevel tro at rekruttering kan planlegges og styres nasjonalt som i den gamle forvaltningsmodellen.

«Vi har en litt ullen hybridmodell hvor vi tenker at vi kan planlegge for fremtiden samtidig som vi lar markedskreftene råde.»

-

Lars Erik Kjekshus Ui O Small

Lars Erik Kjekshus (Foto: UiO)

Lars Erik Kjekshus ble cand. polit. i 1996 og dr.polit i statsvitenskap i 2004 ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han er programleder for masterprogrammet i Organisasjon, Ledelse og Arbeidsliv ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, fra høsten 2016, og professor i organisasjon og ledelse ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, fra september 2015. (Kilde: Universitet i Oslo)

Lars Erik Kjekshus Ui O Thumb

HR og ledelse i helsesektoren

Lars Erik Kjekshus har et foredrag med tittelen «Rekruttering til fremtidens helse-Norge» på HR Norges konferanse HR og ledelse i helsesektoren senere i vår. Les mer om konferansen her.


Oppslagsfoto: Sørlandet sykehus, Flekkefjord © 2009 Jarle Vines. Lisensiert som CC BY 3.0.

Relaterte saker

lederutvikling

Rekruttering

Tar du rekruttering på alvor?

Vet du godt nok hva behovet ditt er når du går i gang med en rekrutteringsprosess? Blir det en kopi av den som har sittet i stillingen eller er det en grundig analyse av behov – med andre ord gjennomføring av en jobbanalyse. Mange sier de gjør det, men erfaringen viser at mange drifter bort fra målet når ansettelsen gjøres.

Rekruttering

Rekruttering

Forskning på seleksjonsmetoder i rekruttering

Når organisasjoner rekrutterer nye medarbeidere er de selvsagt interessert å velge den ”beste” kandidaten blant søkerne. Ulike seleksjonsmetoder blir benyttet og blant de mest benyttede er intervjuet (strukturert eller ustrukturert) samt tester i en eller annen form, men det er mange flere å velge i.

Karakterer Web

Rekruttering

Halvveis karakterer, men helveis karakter

Skal du rekruttere nyutdannede i høst? Ikke se deg blind på skolekarakterer. Sammenhengen mellom karakterer og jobbprestasjoner er svakere enn du tror.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!