Guruens angrep på gurudyrkerne: Terningkast 3
I Dagens Næringsliv 18. januar går professor Linda Lai til angrep på HR. Noen gode poenger om forretningsforståelse og målorientering drukner i omtrentlighet, anekdoter og populisme - til forveksling lik det hun angriper HR for.
Linda Lai er en dyktig foreleser, twitrer, forfatter og skribent. Hun er professor og konsulent, og er for «guru» å regne innenfor lederfaget i lille Norge. Hun representerer også Handelshøyskolen BI, en av de største leverandørene av utdanning for HR og ledere. Nå bruker hun sin gurustatus til å utpeke HR til «narrer» og «gurudyrkere».
Les Linda Lais kronikk i DN(krever abonnement):
En organisasjon består av to typer ressurser, mennesker og kapital. HRs mål og legitimitet – enten det utøves av linje eller HR-avdeling - er å bygge de menneskelige og organisasjonsmessige kapasitetene som skal til for å nå mål og realisere strategier.
Med røtter i den gamle personalfunksjonen er HR i dag uløselig knyttet til lederskap, kultur, styring og utvikling. Det handler derfor ikke minst om å gjøre lederne gode.
Så forskjellige fagfelt som jus, psykologi, logistikk, økonomi, teknologi og flere møtes, avstemmes og målrettes i HR. Feltet innbyr til faglig rivalisering og suboptimalisering, samtidig som det gir mange dilemmaer. Et eksempel er konflikten mellom relasjonell ledelse og styring, hvor vi trenger begge deler men hvor for mye av det ene kan ødelegger for det andre. Det er en «tradeoff».
Karikert vil de som har sin forankring innenfor det relasjonsorienterte ofte kritisere økonomer, jurister og teknologer som lett tenker struktur og styring. Tilsvarende kritiseres de med bakgrunn fra for eksempel psykologi og sosiologi ofte for å tenke prosess og individ mer enn effekt og virksomhet.
Linda Lai egger til en tabloid debatt. Professorer gir karakterer. Vi holder oss til tabloide terningkast, og er her er vår vurdering av Lais argumenter:
Måling vs Motivasjon: terningkast 3. Måling kan ikke erstatte motivasjon, men er avgjørende for faktabasert styring. Dette betyr også at ingen måling er bedre enn dårlig måling, ikke minst i forhold til motivasjon.
Tillit vs Kontroll: terningkast 3. Norge er verdensmestre i tillit. Det er rett og slett en nasjonal konkurransefordel. Men like lite som kontroll fullt ut kan erstatte tillit kan tillit erstatte kontroll. HR og ledelse har nok hatt en hang til å kontrollere på en måte som etterlater et inntrykk av manglende tillit. Årsakene er mange og spenner fra krav om compliance og juridisk ryddighet til individuelle kompetanser og gammel vane. I det store og hele er imidlertid vår klare opplevelse at profesjonelle HR-utøvere heller har en faglig og ideologisk ballast som bygger på prosess og tillit enn det motsatte.
HR i fokus vs Forretning: terningkast 5: Her fanger Linda Lai opp en klassisk kritikk mot HR, som fagområdet selv er meget oppmerksom på. Det er imidlertid mange eksempler på det motsatte som vi som jobber med HR prøver å løfte frem for læring.
Motesyke fremfor Praksis som virker: terningkast 2. Buzzword strømmer innenfor HR-faget som så mange andre steder. Litt for ofte er det gamle sannheter pakket inn på en ny måte, ofte konsulentdrevet og motivert av å bygge seg et marked. Linda Lai bygger sin analyse på anekdoter, noe som selv de som ikke bærer professortittel slipper unna med. Derfor kun en toer.
Moro fremfor Skepsis: terningkast 5. Kjendiser med høy feelgood-faktor er dyre og populære å leie inn, men bidrar sjelden til mer enn å løfte stemningen. Men Linda Lai retter baker for smed når HR får skylden for at dette markedet lever i beste velgående i norske virksomheter.
Å velge og utvikle ledere som behersker både styring og relasjon – og er bevisste i når det ene og når det andre skal brukes - er helt sentralt i moderne HR. Vi trenger faglig krysskompetanse og veksling mellom linje og stab, nettopp gjennom den typen tiltak som Linda Lai beskriver.
Tilsvarende trenger praktikere teoretisk påfyll, mens teoretikere må kjenne på kroppen hvilke dilemmaer ledelse faktisk innebærer.
Fokuset på HR i virksomhetene er først og fremst en erkjennelse av at menneskelige og organisatoriske ressurser er avgjørende for å nå mål, at menneskene representerer en betydelig andel av kostnadsstrukturen og at det ligger forbedringspotensialer både i organisering og ledelse. Debatten er viktig og riktig, og verserer i mange formater og på mange arenaer ikke bare i Norge men over hele verden.
Linda Lai sitt bidrag var kanskje ikke det mest konstruktive vi har sett, selv om spissede anekdoter unektelig har en underholdnings- og oppmerksomhetsverdi. Vi er ikke en gang helt sikre på om hun har ryggdekning fra Handelshøyskolen BI som institusjon. Om hun så har, bør det være grunnlag for intern selvransaking i forhold til egen, mangeårige og omfattende produksjon av kompetanse til norsk HR og ledelse.
Fotomontasje basert på bilde av Jo Christian Oterhals / Flickr Creative Commons.