Helse og HR: Vil tingenes internett snu opp ned på helsevesenet?

Det kan noen ganger virke som om helsevesenet har søkt teknologisk asyl bak brannmurer, kryptering og isolerte IT-systemer som ikke kan snakke med andre helsesystemer, og langt mindre med pasientenes «wearables».

Men helsevesenet er ikke helt tapt bak en brannmur. Der inne bak det teknologiske jernteppet rulles det ut en rekke prosjekter som tar sikte på å forenkle, effektivisere og i noen grad åpne opp slusene.

Sentralt i flere av disse prosjektene sitter Kenneth Solstrand, IKT-direktør ved Oslo Universitetssykehus. På HR Norges konferanse HR og ledelse i helsesektoren skal han snakke om fremtidens teknologi i helseverdenen, og hvilke faktorer som driver utviklingen fremover.

— Vi kommer til å tenke veldig annerledes om hva et sykehus er om 10-15 år, mener Solstrand. — Teknologi vil bli en stadig viktigere del av helsepleien, og det er mange faktorer som påvirker dette, både teknologiske, politiske, helsefaglige og pasientrelaterte.

Digital fornying

Et sentralt program i Helse Sør-Øst er «Digital fornying». Dette regionale programmet skal sikre standardisering av arbeidsprosesser og teknologi. Programmet har tre underprogram.

Det første, «Regional klinisk løsning», skal blant annet sikre at data om pasienten følger pasienten via en kjernejournal. Det andre, kalt «Virksomhetsstyring», skal sikre administrative og logistiske rutiner i regionen, mens det tredje skal modernisere infrastrukturen og redusere antallet systemer.

— I dag er det ni forskjellige systemer knyttet til pasientjournal, forteller Solstrand. — Med en bedre infrastruktur og bedre samspill mellom ulike systemer, vil vi kunne nå målet om at den totale sykehistorien til enhver pasient skal være tilgjengelig for alle behandlende instanser.

Globalt er det en rekke «megatrender» som påvirker helsevesenet. En av dem er det innledningsvis nevnte, at stadig flere ting vi omgir oss med registrerer data som er relevant for helsen vår. Helsevesenet føler seg nok ikke helt trygge på at en Fitbit eller Apple Watch kan gjøre en god nok jobb, men det forhindrer ikke at det blir stadig rimeligere å fjernovervåke pasienter med annet, mer profesjonelt utstyr. Når pasientene kan overvåkes hjemme, reduseres presset på sykehusene.

Skynde seg langsomt

— Man kan se for seg at store, inngripende undersøkelser ikke alt for langt frem i tid gjennomføres mye enklere. Behovet for fysisk nærhet bygges ned. Vi kommer til å tenke annerledes på hva et sykehus er om 10-15 år enn i dag. Det laveste effektive omsorgsnivået kommer i stadig større grad til å være hjemme, og det får vi til ved å bruke teknologien klokt, sier Solstrand.

Han er likevel opptatt av at det er viktig å skynde seg langsomt.

— Vi kan få en type fremmedgjøring som vi må passe oss for. Vi må ikke glemme at de fleste syke og pleietrengende enda en tid fremover kommer fra generasjoner som ikke har vokst opp med dagens avanserte og nettilknyttede teknologi, advarer han.

Big data og smarte algoritmer vil også ha en stor plass i din fremtidige sykehistorie, spesielt hva gjelder diagnostisering. Allerede i dag er IBMs Watson mer treffsikker enn nesten en hvilken som helst lege (muligens med unntak av dr. House).

— Teknologi, og verktøy understøttet av teknologi, vil bli en integrert del av det vi driver med i helsevesenet, mener Solstrand. — For å utøve et moderne legefag, må leger være mer teknologer enn håndverkere.

— Når får vi den første «automatiske» legen, tror du?

Solstrand tenker seg godt om.

— Nei, jeg vet ikke. Jeg er usikker på om vi noen gang får det. Men vi får teknologi på plass som overtar mye av det manuelle arbeidet, for eksempel det en kirurg gjør. Roboter som utfører presisjonskirurgi har vi allerede i dag, og vi vil se mer av dette.

Hva det betyr for HR

— I et HR-perspektiv er det interessant å se på hvordan alt dette vil påvirke måten folk i helsevesenet jobber. Har du gjort deg noen tanker om hvilke utfordringer utviklingen vil skape for HR i helsevesenet?

— Det vil være viktig å se frem i tid for å vurdere hva slags kompetanse vi trenger å bygge, og hvilke utfordringer det stiller oss ovenfor. Det er mange faktorer som virker sammen. Sannsynligvis vil vi se at arbeidstakere blir stående lenger i jobb, noe som øker aldersmangfoldet og formodentlig skaper et teknologisk kompetansegap mellom ulike kohorter.

— Det er også viktig å se på hvilke arbeidsoppgaver vi håndterer i dag som det ikke vil være behov for om ti år. Portører, for eksempel, vil vi trenge like mange i fremtiden? Hvilke arbeidsplasser forsvinner, og hvilke nye oppstår, og hva slags ledelse skal vi utøve for å håndtere disse endringene?

Toppbildet er en montasje basert på gjenbruksmerkede bilder fra Wikipedia og Mashable, og portrettet av Kenneth Solstrand.