Historisk frislipp av talent – er vi klare til å ta i mot?
Den dårlige nyheten: Tusenvis av høyt kompetente arbeidstakere mister jobben. Den gode nyheten: Vi har et historisk frislipp av talent. Utfordringen: Er vi klare for frilanssamfunnet?
Oljenedturen slår hardt. For den enkelte og samfunnet oppleves det som en krise. Da er det viktig å huske hva Paul Romer sa i 2004: «A crisis is a terrible thing to waste».
Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, hadde et spennende utspill ved årsskiftet. Han viste til at mange av de som nå er fristilt har forutsetning og ønske om større fleksibilitet, og at de gjerne går «frilans». De ønsker å tilby sine tjenester og jobbe for mange virksomheter i stedet for å være fast ansatt hos én.
Interessant nok sammenfaller talentenes ønsker om nye arbeidsformer med arbeidsgivernes planer, både i Norge og internasjonalt. I en undersøkelse fra Deloitte sier 51% at de vil øke bruken av eksterne ressurser fremover. Bare 17% ser for seg en reduksjon.
Denne fremtiden er her allerede (den er bare ikke jevnt fordelt). Facebook, produsenten av «Birkebeinerne» og nesten enhver entreprenørbedrift i Norge er eksempler på virksomheter som på hver sin måte baserer seg på høykompetent arbeidskraft som er inne en periode og som deretter går videre — til glede for alle parter.
Dette er ikke nye tanker. Allerede i 1975 konstaterte Steers at ordet ”fleksibilitet” var det ordet som nevnes oftest da han gjorde en gjennomgang av 17 effektivitetsstudier.
Først nå tar det av, muliggjort av teknologi, en internasjonal utdanningsrevolusjon og globalisering.
Boken «Agile Talent» («Smidig talent») av Jon Younger og Norm Smallwood utgitt på Harvard Business Press. Boken går i dybden på disse endringene, og identifiserer fem drivere for dem:
- Tilgjengelighet på ekspertise når den trengs
- Reduserte kostnader
- Færre fast ansatte
- Økt gjennomføringskraft
- Bruke eksterne til å utfordre egne tankemønstre
Boken deler inn virksomhetene i tre grupper; de tradisjonelle, de transformative og de kirurgiske. Den første velger å bruke eksterne frilansere kun unntaksvis, og er definitivt den største gruppen. I den andre er majoriteten av arbeidsstokken midlertidige eller innleide, og settes sammen på prosjektbasis. I den tredje vil vi se virksomheter hvor en liten kjerne fast ansatte bygger team og partnerskap rundt seg på en ad hoc-basis og på den måten skaper virtuelle virksomheter som kan konkurrere med de aller største samtidig som de er like lettbeinte som de aller minste.
Boken trekker også frem noen skjær i sjøen for virksomheter og talenter som ser frilanssamfunnet som et attraktivt perspektiv. Oppdragsgiver og dens fast ansatte opplever ofte at «løsarbeiderne» har manglende forståelse for bedriftskultur og forretningsmodell, og heller ikke har det samme eierskap til virksomheten som de som tilbringer all sin tid der.
Frilanserne på sin side er frustrert over trege beslutningsprosesser og en opplevelse av at de fast ansatte ikke jobber så hardt som det de burde. De sliter med å få kontakt med ledere når de trenger dem og blir «hengende utenpå» og møtt med skepsis av kolleger som ikke har vært med å hente inn kompetansen. Dette svekker engasjement, prestasjon og resultater, både for eksterne og virksomheten som helhet.
Forfatterne etterlyser større bevissthet om utviklingen og gir anbefalinger om god ledelse. Mye handler om å bygge en klar siktlinje mellom strategi, prestasjoner og måten man forholder seg til disse partnerne rent administrativt.
Norge er et lite land i en grenseløs verden. Fremtidens arbeidsliv formes nå. Virksomhetene sourcer kompetanse og organiserer seg på tvers av landegrensene. Nye forretningsmodeller får fotfeste; delingsøkonomien og crowdsourcing er bare to eksempler. Demografien presser stadig flere land til å tenke radikalt i forhold til hvordan de skal løse utfordringene de står overfor.
Når gamle strukturer brytes opp skapes rom for det nye. Kompetanseveksten i verden totalt sett er enorm. Ny teknologi og globaliserte virksomheter gjør kunnskap og kompetanse tilgjengelig og driver frem et globalt kompetansemarked. Alt tyder på at det i fremtiden blir stadig mer viktig hva du kan bidra med enn pass og hvor du bor. Det innebærer en trussel for mange – muligheter for enda flere.
Denne kronikken ble også publisert i Finansavisen i en noe forkortet versjon den 24.02.2016, se lenke under.
Lenker: