HR og forskning: Gruppearbeid med Erna

I bunn og grunn er det en storstilt kompetansestrategi som meisles ut. For den som er opptatt av HR og kunnskapsutvikling er det all grunn til å følge med.

Statsministeren innledet toppmøtet med en oppsummering av regjeringens ambisiøse strategiske føringer. Det dreier seg om seks viktige prioriteringer frem mot 2024.

1. Vi skal satse på forskning som gjør at vi kan utnytte ressursene i havet enda bedre.
2. Vi skal prioritere klima, miljø og miljøvennlig energi.
3. Vi trenger fornyelse i offentlig sektor, og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
4. Muliggjørende teknologier, som for eksempel nanoteknologi, skal prioriteres.
5. Det skal også et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.
6. Sist, men ikke minst, skal vi prioritere utvikling av ambisjonskultur og verdensledende fagmiljøer.

Norge har en egeninteresse av å ha verdensledende fagmiljøer, sa statsministeren.

Nå skal arbeidet med å få frem flere fremragende talenter og forskere intensiveres.

Et studieeksempel
Problemstillingen har mye til felles med det mange av HR Norges medlemmer jobber med. Kampen om talentene, kunnskapsdeling og innovasjon står på høyt på agendaen i mange virksomheter. Det er i prinsippet likt.

Derfor er også utfordringene innenfor norsk forskning et eksempel som kan ha stor overføringsverdi. Hvordan Kunnskapdepartementet, forskningsrådet, universitetene og de private forskningsinstitusjonene griper forbedringene an, blir et interessant studieeksempel i strategisk HR.

Fordi informasjon og rammebetingelser etter hvert blir mer omtalt i offentligheten, og at mange aktører og debattdeltakere er blant de aller dyktigste, vil man kunne danne seg et kunnskapsbasert helhetsbilde og ha ypperlige forutsetninger for egen læring.

Konflikter
Det foreligger ikke referat fra regjeringens toppmøte om forskning. Men det kom informasjon på Dagsnytt Atten samme kveld. Innslaget var en oppsummering av viktige momenter med intervju av tre sentrale deltakere.

Forskningsrådets leder, Arvid Hallén, pekte på at lønnsforhold og økonomi er helt avgjørende. – Vi har mellom 30 og 40 tusen årsverk innen forskning – og enda flere forskere. Når man i økende grad er avhengig av eksterne inntekter må man endre modellen for ansettelser. Midlertidige kontrakter er ikke veldig motiverende for en forskningskarriere.

– Talenter trenger ordnede ansettelsesbetingelser, sa Hallén.

Det handler om penger, men vi må styre mer av ressursene mot de beste, fortsatte han. Den tradisjonelle modellen på universitetene har vært at den som er ansatt der har halvparten av tiden sin til forskning. I fremtiden kan det ikke være sånn. Noen må drive mer undervisning eller gjøre andre oppgaver, og noen må få enda mer tid til forskning. Den typen prioriteringer må gjøres – og det kan være smertefullt.

Elite eller bredde?
Direktør i Kongsberg gruppen, Hege Skryseth, deltok i toppmøtet som representant for næringslivet. Hun påpekte at man er bekymret for elitetenkningen. – Jeg har brukt mange av mine år i internasjonale selskaper og har diskutert mye rundt dette med prestasjonskultur. Det er en tematikk som er viktig å ta med videre.

– Næringslivet har alltid hatt gode utviklingsprogrammer for bredden, men også identifisert talentene og lagt langtidsplaner for dem. Det kan være er et bra startskudd for en diskusjon som har vært litt vanskelig å føre i Norge. Vi vi ser også en bredde som vokser i takt med at vi får frem talentene. Vi tror det samme kan gjelde omdømme og synlighet i forskning. Større grad av synlighet og anerkjennelse gjør oss mer attraktive for internasjonale ledestjerner, poengterte Skryseth.

Idealer og fortrinn
I innslaget på NRK var venstres leder Trine Skei Grande særlig opptatt av flat struktur i arbeidslivet.

– Mange har sittet og følt at det er USA som er idealet, at vi burde vært som Silicon Valley eller som Harvard. Den flate strukturen i Norge gir en diskusjonskultur som åpner for mer kreativitet og gjør at folk tør å si mot, tør å opponere mot ledelsen, poengterte hun.

– Den flate strukturen gjør også noe med lønningene. De gode forskerne er bare litt dyrere enn de som er på det jevne, hevdet Skei Grande. – Derfor er det også lettere for oss å bygge opp miljøer som strekker seg.

Vanskelig, parallelle prosesser
Nobelprisen i medisin 2014 har medvirket til større interesse og engasjement knyttet til norsk forskning. I tillegg til Det Medisinske Fakultet ved NTNU med ekteparet Moser er Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er et godt eksempel på et miljø som er helt i front. Senteret er en verdensledende premissleverandør med unik kunnskap innen klimaforskningen. Nylig fikk senteret sitt tredje stipend fra Det europeiske forskningsrådet på bare ett år.

Men samtidig vet vi at det skjer betydelige endringer på universitetene. Akademiske tradisjoner og rolleforståelse står for fall, og det foregår en reorientering mot økende målstyring og kommersialisering.

Flere universitet og høgskoler skal slås sammen. Eksempelvis ble det denne uken utlyst et oppdrag som Prosjektleder for fusjonsprosessen mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Er det typisk at man trenger noen utenfra for å få det til? Det er i hvert fall et tegn på at disse virksomhetene er står foran krevende mangfold av utfordringer innen kompetanse-, talentutvikling og ledelse.

HR-transformasjon og forskning
Det Medisinske Fakultet på NTNU har – i tillegg til å være verdensledende innen hjerneforskning – har hatt en spesielt interessant utvikling. Fakultet lå helt fremst da universitetet begynte arbeidet med å transformere HR funksjonen. Som mange andre store og små virksomheter, bygget man på modellen fra RBL/Ulrich.

Læring i strategisk HR
Det går en linje fra regjeringens toppmøte til virksomheten på NTNU. Linjen går fra de overordnede strategiske føringene – de 6 nevnte prioriteringene som statsministeren refererte til – gjennom mange lag i offentlig forvaltning, og ned til de enkelte institutter, fakulteter og forskerteam. Der, i enden av linjen, vil den praktiske gjennomføringen bli utført av HR ansatte.

Derfor er Det Medisinske Fakultet på NTNU er et unikt og interessant studieobjekt. Fakultetet er langt fremme i å skape en moderne – transformert – HR funksjon. Man står åpenbart sentral plassert i regjeringens strategiske prosjekt. Det finnes klare bevis på at miljøet er verdensledende.