Hvordan unngå AFP-fellene

På Pensjonskonferansen 2018 var AFP ett av temaene. En som har solid kompetanse på dette feltet er Alexander Cascio, advokat i LO og medlem i Klagenemnd for AFP-saker.

- Hvilke er de mest typiske feller AFP-klagenemden ser?

- Det dreier seg ofte om sluttavtaler og hva man kan gi i disse, situasjoner hvor arbeidstaker utestasjoneres til utlandet, bonusutbetalinger og andre ekstraordinære ytelser som utfordrer øvre beløpsgrense og utleie av arbeidstaker til andre bedrifter.

- En annen utfordring oppstår når virksomheter har underavdelinger med egne bedriftsnummer. AFP-ordningen er normalt knyttet til bedriftsnummeret og gjelder nødvendigvis ikke alle ansatte i selskapet. Her kan det fort oppstå misforståelser, sier Alexander Cascio.

- Hvilke feil er det mest vanlig at arbeidsgiver gjør som medfører at arbeidstaker mister AFP?

- Sluttavtaler er en utfordring, blant annet når det gjelder sluttvederlag. Arbeidstaker kan ikke motta mer enn 1,5 G i hvert av de tre siste årene før fylte 62. Overholdes ikke denne grensen mister arbeidstaker retten til AFP.

- En annen problemstilling er når en senior arbeidstaker går ned i stillingsprosent men mottar full lønn. Heller ikke verdien av en slik arbeidstidsreduksjon kan overstige 1,5 G – ellers ryker AFP-en. Her er det imidlertid åpning for at bedriften kan søke om å få godkjent egne seniorordninger. Men det må søkes på forhånd og søknaden godkjennes før avtale kan inngås, sier Cascio.

- Hva skjer med AFP hvis en arbeidstaker blir sendt på oppdrag til utlandet?

- Ved utestasjonering opptjenes i utgangspunktet ikke ansiennitet i AFP-ordningen, men bedriften kan søke om dette. Da må søknaden være mottatt av Fellesordningen før arbeidstaker sendes ut. I tillegg er det enkelte andre vilkår, som at arbeidstakeren må arbeide for bedriften i Norge en periode før og etter utestasjoneringen. Skal man sende ut en arbeidstaker som er eller blir 53 år eller eldre under utestasjoneringen må man altså være på vakt, sier Cascio.

- Det er ikke uvanlig at en arbeidstaker blir utleid til andre bedrifter eller tar permisjon for å jobbe et annet sted. Hva skjer med AFP da?

- Man opptjener i utgangspunktet ikke ansiennitet i AFP-ordningen dersom man leies ut til en annen bedrift som ikke er tilsluttet ordningen. Unntaket er dersom utleien er et alternativ til permittering eller nedbemanning, og innleier betaler markedsmessig vederlag. Får man permisjon for å arbeide for en annen bedrift eller organisasjon opptjener man heller ikke ansiennitet i AFP-ordningen, med mindre den bedriften også er med i den private AFP-ordningen. Mange frivillige organisasjoner har offentlig AFP-ordning, men det hjelper ikke i den private ordningen. Og er man da i alderen 53 pluss og ønsker å benytte seg av AFP ved 62 bør en vurdere nøye om dette lønner seg, sier Cascio

- Hvilket ansvar har arbeidstaker selv og hva bør de vite om AFP?

- Arbeidstakere bør først og fremst sjekke om virksomheten de jobber i har AFP, ikke bare selskapet som sådan men på det aktuelle arbeidsstedet. I tillegg bør man sette seg inn i hvilke opptjeningsregler som gjelder og hva som skjer når man bytter arbeidsgiver. For å ha rett til AFP må arbeidstaker ha stått i arbeid i en AFP-bedrift i syv av de siste ni årene før fylte 62. Har man ikke de nødvendige syv årene på 62-årsdagen kan man ikke hente seg inn igjen ved å jobbe videre. Da er AFP-en tapt. Har man passert 53 år og ønsker å bytte jobb må man derfor sjekke at den nye arbeidsgiveren er med i AFP-ordningen. Og bytter man for eksempel fra offentlig til privat eller omvendt er ikke AFP-ordningene her samkjørte, så da kan man fort ende opp uten rettigheter i begge ordningene, sier Cascio.

- Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan gå i fella når det gjelder AFP, men de fleste feil er unødvendige og kunne vært unngått hvis man var mer oppmerksom, avslutter Alexander Cascio.