Jørgen Skavlan: «Helse er en opplevelse, ikke en tilstand»

Jørgen Skavlan er fastlege,foredragsholder, forfatter og debattant. Han har tidligere fåttAllmennlegeprisen. I 2002 ga han ut boken «Frisk nok til livet», og i 2011kåret Dagens Medisin ham til helse-Norges 20. mektigste.

Vi får oppleve Jørgen på scenen under «HR og ledelse i helsesektoren» 2. desember på Gardermoen, men først tenkte jeg at en liten prat på tomannshånd ville være en fin forsmak.

Samtalen levde sitt eget liv, slik den gjerne gjør, og vi snakket nok mer om å lege enn å lede. Noe om verdier og store ord. Og ganske mye om det å være frisk. Nok.

Ydmyk til ledelse

— Hva er god ledelse for deg?

Hans svar er ærlig og introvert:

— Jeg har blitt veldig lite ledet. Jeg har stort sett vært min egen herre, og jeg vet ikke hvor god jeg hadde vært til å bli ledet.

Jørgen er opptatt av å få frem at han først og fremst er lege, og at ledelse som konsept ikke er det han til daglig er mest opptatt av. Og han er ærlig på at han har hatt høy autonomi hele veien i sin yrkeskarriere, og derfor er ydmyk overfor ledelse som fag.

Det er andre ting han mener å kunne mye mer om.

Hans ydmykhet får meg til å reflektere over denne egenskapen. Den fremheves i flere undersøkelser av blant andre The Stanford Graduate School of Business, Korn-Ferry og HBR. Ydmykhet trer i undersøkelsene frem som avgjørende for hvor godt medarbeiderne skårer sin leder. De lederne som systematisk undervurderer seg selv, er de som får høyest skåre for sin lederstil fra sine medarbeidere. Jo mer en leder undervurderer seg selv, desto mer likt blir hun av sine medarbeidere.

Årsakene til disse funnene kan være flere, men flere av undersøkelsene har som hovedteori at ydmykhet signaliserer andre typisk positive trekk som medarbeidere anser som heldige i en leder. Slike positive trekk kan eksempelvis være høye krav til seg selv og en higen etter å strekke seg, lære og å bli bedre.

Ulemper ved ydmykhet kan være at lederen bruker mye emosjonell energi på å bevise seg selv for andre. Det kan også, om altfor fremtredende, hindre lederen i å ta på seg nye og større utfordringer.

Ukomfortabel med verdier

Heller ikke verdier eller verdiarbeid er Jørgen komfortabel med å snakke mye om.

— Verdier, det er noe som hører til på kurs det.

Men, misforstå mannen rett; han er ingen prinsippløs mann – til det er grunnmuren for sterk – men han nærer mer enn en smule skepsis til verdier som begrep, siden han mener dette ofte blir bare ord.

Han drar et personlig eksempel:

— Begrepet «verdier» minner meg om kompiser som jobber i reklamebransjen og skryter av hvordan de kan trekke frem ulike verdier og «slogans» ut av hatten når som helst, og at de kan få hvilken som helst verdi og visjon til å passe et hvilket som helst foretak. Store ord som tillit og effektivitet går igjen, men det er jo bare ord. For meg handler det mer om en hverdag som reguleres av lover og regler, som kravet om etterrettelighet, taushetsplikten og en vitenskapelig orientering.

Det er legeetikken som er Jørgens grunnmur, og så finnes det et visst rom for individuelle valg og preferanser rundt denne.

På konferansen den 2.desember skal Jørgen blant annet utdype forskjellige fasetter ved begrepet «helse».

— Jeg vil rett og slett gå i dybden på hva «helse» er, og jeg hevder at helse er en opplevelse - ikke en tilstand. Dermed bestemmes helsen mye av hvordan vi forholder oss til den, og hvordan vi velger å kommunisere om den. Du kan være så syk du vil, men du kan ha helsa i behold.

Jørgen er også veldig opptatt av det paradoksale ved at Norge, i følge tall fra OECD, har en urovekkende høy grad av sykemeldinger, med 6,6 % mot Sveriges 3,3 %.

Et lignende paradoks er at vi, med vår velferd og historikk, i følge OECDs målinger, har verdens høyeste antall uføre mellom 18 og 64 år. Mindre påfallende er det ikke at Norge er det landet i verden som har flest psykiske diagnoser i gruppen kvinner 16-26 år.

Når vi kommer inn på slike medisinske, sosiale og kulturelle paradoks, stiger hans engasjement til nye høyder. En lavmælt lidenskap viser seg i det han gir meg stadig flere tall som han mener gir grunn til undring og handling.

Budskapet hans er at disse tallene speiler samfunnet vårt. Han mener derfor at det er grunn til å spørre:

— Hva gjør vi feil? Hva skal til for å snu? Vi trenger å løfte blikket og våge å se oss selv fra utsiden.

Jørgen sier at når man har jobbet så lenge som han selv, så tenker man ikke så mye på verken ledelse eller verdier. Da er landskapet rundt deg etter hvert blitt så kjent at det meste kommer av seg selv.

Norges mest kjente fastlege er ikke redd for å være tydelig, og har du lyst til å få med deg en levende versjon av Jørgens tydelige budskap, så har du mulighet til det på konferansen «HR og ledelse i helsesektoren» 2. desember.