Lønnsoppgjøret: Frontfag i mål og rammen på plass - nå kommer resten av utfordringene

Første del av lønnsoppgjøret er i havn. Det blir god reallønnsvekst til de fleste, men samtidig svekkes håpet om en snarlig rentenedgang. Høy rente treffer særlig de som har minst fra før. I tillegg kan etterutdanningsreformen bidra til et mindre organisert arbeidsliv.

Her er HR Norges kommentarer til Frontfaget som kom i mål i helgen.

Bakteppet var gunstig

HR Norge gratulerer Norsk Industri og Fellesforbundet med å ha kommet i mål, uten arbeidskonflikt.

Det var godt rom for lønnsvekst i industrien i år. Eksportbedriftene går stort sett godt, ikke minst gjennom god drakraft fra svak norsk krone. Denne økte lønnsomheten har først og fremst kommet virksomhetene til gode, i mindre grad de ansatte. I tillegg har industriarbeiderne i frontfaget de siste årene kommet ut svakere enn mange andre grupper.

Ramme, Rente og Jobber som kan ryke

En ramme på 5,2% er litt i overkant av hva man kunne forvente seg. Det er verd å merke seg at det generelle tillegget er på 2,2%, og inkluderer overheng på 1,6% (industriarbeidere). Resten er glidning, i første rekke resultat av lokale forhandlinger.

Men i kjølvannet av oppgjøret som nå er landet, kommer det flere utfordringer

• Rammen for oppgjøret kan bli gulv for andre
  For det første hvorvidt dette vil være en ramme eller gulv for dem som kommer i etterkant, så vel som hvorvidt virksomheter som går godt innenfor frontfaget vil gi mer lokalt. Finansnæringen har god lønnsomhet, mens helse og deler av staten – hvor også overhenget er størst - sliter med særlig å beholde kompetanse.
  
  
• Høy lønn gir vedvarende høy rente
  For det andre, hvordan dette vil påvirke renten fremover. Norsk Industri og Fellesforbundet mener at rammen ikke vil påvirke prisstigning og valuta fremover. Markedet og dernest Norges Bank vil vurdere hvorvidt det er en riktig antakelse. Dersom markedet vurderer rammen annerledes, og presset på kronen øker, vil rentenedsettelsene skyves ut i tid. Det vil i så fall først og fremst svake grupper og andre som bruker en stor del av inntekten sin på renter, blant annet unge i etableringsfasen.
  
• Andre kommer til å slite - jobber kan ryke
  Etter industrien har kommet i mål, kommer nå alle andre og som ikke har like lett for å gi høye lønnstillegg. Mange sliter, og dersom rammen brukes overalt, kommer til å ryke arbeidsplasser innenfor bransjer og hos virksomheter som sliter. Det gjelder også offentlig sektor. Uten økte bevillinger til kommunene, vil tilleggene kunne bidra til kutt og dårligere tjenester til innbyggerne.

Etter og videreutdanning er bra - men kommer med bismak

Det er spennende at det avsettes midler til etter- og videreutdanning, målrettet mot dem som trenger det mest.

Men også den pilotordningen som nå er avtalt, kommer med flere utfordringer.

• Motivasjonen for videreutdanning er ikke veldig høy
  YS Arbeidslivsbarometer at motivasjonen for videreutdanning, blant nettopp de gruppene som pilotordningen rettes mot, er ganske så lav. Så selv om intensjonen er svært god, gjenstår det å få resultater av det som nå er avtalt.
  
  
• Kan bidra til et mindre organisert arbeidsliv
  Den andre og enda større utfordring, er at oppgjøret kan bidra til et mindre organisert arbeidsliv - på arbeidsgiversiden. Summen av AFP, opplysnings- og utviklingsfond og nå utsiktene til etterutdanningsfond, er allerede betydelig og vil vokse videre. Av mange oppfattes dette som «tariffavgift» og som gjør det å ha tariffavtale til en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe. På toppen av disse avgiftene, kommer en ikke ubetydelig medlemsavgift til arbeidsgiverorganisasjonene. Summen av disse kostnadene hever terskelen for å ville si ja til tariffavtale og melde seg inn i arbeidsgiverforeninger, særlig blant virksomheter som har lave marginer, typisk sysselsetter ansatte med lav utdannelse og hvor turnover også kan være høy.

Se for øvrig:

Lønnsoppgjøret ender i konflikt