Hjerneforksning

Skrevet av: Anne Lian

Ledelse på hjernen

Kan moderne hjerneforskning inspirere og anvendes på ledelse og organisasjon? Hva er det egentlig hjerneforskning gjør og hvorfor kan vi benytte dette i lederutvelgelse, lederutvikling og utvikling av virksomheten?

Disse spørsmålene og flere til om hva som skjer i hjernen vår, og hvordan den fungerer får vi svar på under årets HR Forum. Der kommer hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy og skal vise i praksis hva som skjer i hjernen vår når vi utsettes for forskjellige situasjoner.

- Hva er det hjerneforskningen kan si oss som vi ikke åpenbart ser i dag?

- Mennesker er rasjonelle og vi tar bevisste valg, men det holder ikke mål. Rasjonaliteten vår fører til at vi avviker fra optimal rasjonell adferd. Og vi er ikke feilfrie, vi gjør masse feil og har feil fokus på ting. Det som er interessant er å se hva skjer i det øyeblikket vi snakker psykologi, snakker om det som skjer inne i hodet på folk. Hvorfor er vi irrasjonelle og hvordan kan vi forstå irrasjonalitet? Jeg kommer nærmere inn på hvordan å forstå mennesker. Kort fortalt kan hjerneforskningen gi oss svar på hvorfor vi handler som vi gjør, og hvorfor vi gjør det vi gjør på konferansen, sier Thomas Z. Ramsøy.

- Hvordan kan vi bruke dette når vi ønsker endring?

- Det meste av målsetting teori innen ledelse sier at jo mere bevisst du er målene dine jo bedre er du til å nå de. Dette er stikk i strid med hva hjerneforskningen viser, det er det ubevisste i hjernen som styrer adferden din. I hjerneforskningen snakker vi om tre trinn med virkemidler, og vi forkaster begrep som oppmerksomhet, stress og liknende fordi forskningen viser at ordenen betyr forskjellige ting ettersom hvem vi snakker med. For å bruke slike ord i grupper må vi må nyansere ordene og skape en felles forståelse av ordene for å kunne handle annerledes. Et av virkemiddelene er følelser, de er aktive, motiverer og kan skaper endring, følelser (emosjoner) betyr egentlig fra gammel gresk å bevege og skaper forandring. Ved å forstå følelser og motivasjon gir det oss grunnlag for å forstå hvorfor folk endrer seg, eller ikke endrer seg, i følge Ramsøy.

- Hvordan kan dere «se» hva hjernen forteller?

- Vi bruker forskjellige måleinstrumenter som «eye tracker» (et instrument som måler øyeaktivitet) og en noe forenklet utgave av EEG/hjerne scanning med elektroder. Da kan vi se på hjerneaktiviteten mens folk samarbeider, måle følelser, opplevd stress og se hvor mye informasjon de klarer å bearbeide ut i fra grafene. Vi kan se på hva som skjer i en gruppe med individer når de utsettes for en bestemt situasjon. Det kan være forandring, stress, effekten av multitasking – blir vi mer eller mindre effektive da? Hva skjer mentalt i slike situasjoner og kan det optimaliseres? Da ser vi hvor de er sårbare og kan ta tak i dette og se hvordan vi kan påvirke adferden.
Vi jobber mye med å bygge opp et internt språk i virksomhetene vi jobber med. Skape et felles språk rundt følelse og stress og bruke målingene for å se handlingsmuligheter. Vitenskapelig tilgang til resultater er avgjørende for endringer vi kan se på bunnlinja. Bunnlinja måles i leveranse, kvantitet, kvalitet, trivsel og stress, sier Ramsøy.

- Hva sier hjerneforskningen egentlig om ledere?

- Ledere er ikke alltid så karismatiske som de selv tror. Dette er vitenskapelig bevist gjennom å måle ansattes ubevisste reaksjoner når leder snakker og vi ser om de lytter, blir inspirert og gjør det leder sier. Det kan være stort sprik mellom hva leder sier og hva de ansatte gjør. Målingene sier mer ene tradisjonelle metoder, vi bruker målingene til å nyansere hvilke egenskaper leder i en bestemt stilling skal ha, egenskapene vil være forskjellige ettersom hvilken leder man skal ha, om det er finans eller en HR topp. Vi ser blant annet etter oppmerksomhetsevne, empati, hvordan de takler stress eller grad av konsentrasjonsevne.

- Å benytte verktøy som hjerneforskning gir en annen verkstøyskasse enn tidligere. Jeg jobber mye med store virksomheter i USA som er risikovillige og synes den største risikoen er ikke å ta sjanser. De er pragmatiske – enten så virker det eller så virker det ikke, da stopper de.

- Det finnes et hav av målemetoder og tester som gir et vagt vitenskapelig fundament og ikke er holdbare. Å benytte gode virkemidler fra hjerneforskningen gir bedre grunnlag for måling. Vi jobber i virksomheter og opplever at en god del er fornøyde og vi kommer videre med dette der da de opplever det gir effekt. Målingene kan definere ledere og medarbeidere på en mer presis måte og si noe om hvordan de kan trenes i det de skal gjøre. Derfor er det også effektivt i innovasjon for opprette riktige samensatte grupper og sette sammen kreative team, forteller Ramsøy.

- Hvorfor er forandringsledelse egentlig så vanskelig?

- Vi vet at motivasjonsmessig er det to systemer å forholde seg til, å tenke fort eller langsomt. Å tenke fort gir en umiddelbart intuitivt emosjonell reaksjon. Langsom tenking er bevisst rasjonaliserende og i forandringsledelse kan det lett gi svar på hvordan de skal endre adferden. Men det skjer ingen ting – det er for stort sprang fra å si ja det skal jeg gjøre til det skjer noe, det kan sammenlignes med avhengighet (rus, trening, mat etc.) de får abstinenser ved endring. Disse kan bevisst si at «ja jeg vil», men det skjer ikke i handling fordi det er det ubevisste som driver adferden vår. Vi sitter i møter med folk som sier ja og er motivert, men de kommer ikke i nærheten av sin indre motivasjon. Her kan hjerneforskning vise hva som skal til for å få til motivasjon og endring.

- Jeg tror tradisjonelle metoder ikke virker godt nok. Vi måler mye og tror at jo mer data vi har jo bedre skal hjelpe oss, uten at vi forstår helt hva som skal hjelpe oss. Store datamengder i seg selv er ikke nok, hvis du ikke korrigerer for datamengden kan du finne akkurat hva du vil - og det er ofte et problem. Du kan finne umulige ting fordi stor datamengde fort kan gi feil analyse. Jeg er veldig takknemlig for å kunne få jobbe med hjerneforskning. Dette har stor anvendelse i å endre praksis og hjelpe virksomheter med ting de sliter med, avslutter Thomas Z. Ramsøy.

Om foredragsholderen:
Thomas Z. Ramsøy
, er nevropsykolog, Grunnlegger og CEO for konsulentfirmaet Neurons Inc, og Adjunct Faculty Member på Singularity University i Silicon Valley. Firmaet hans jobber mye med dette i utlandet blant annet USA. I tillegg ekspanderer firmaet globalt med nye kontorer i Portugal, Tyrkia, USA, Sentral Amerika, Sør-Amerika, India og Singapore.
Ramsøy kommer på HR Forum i november med foredraget «Ledelse på hjernen» hvor han også vil demonstrere for oss hvordan dette virker.

Les mer om HR Forum, program og påmelding her.

Relaterte saker

Fremtiden Hr

Ledelse

Når HRM sparker inn døren til fremtiden

Vi er altfor beskjedne og lite ambisiøse når vi snakker om hva HRM kan bidra med i fremtidens virksomheter. Mange av de utfordringene virksomheter står overfor har en karakter hvor det er naturlig eller nødvendig å bidra med HRM-profesjonalisme. I denne artikkelen beskriver vi noen av de viktigste utfordringene – og hvorfor HRM er svaret på disse.

happy-people-photo-lallt-shahane-flickr-cc

Organisasjonskultur

Kollektiv intelligens - det perfekte paradoks?

I vår higen etter perfeksjon og optimal effektivitet, kan vi overse at løsningen ligger i det uperfekte. Julia og Aristoteles fant nytten i det ufullkomne.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!