Ny lov og forskrift om statens ansatte

Hovedpunkter i nytt regelverk

Statsansatteloven erstatter tjenestemannsloven fra 1983. Statsansatteloven innebærer en forenkling sammenliknet med tjenestemannsloven og en delvis harmonisering med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Blant endringene kan nevnes en forenkling av innholdet i personalreglement, opphevelse av adgangen til å etablere innstillingsråd, lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet, opphevelse av muligheten for såkalt mindretallsanke, opphevelse av Tilsettingsrådet for overtallige, innstramming av adgangen til midlertidig ansettelse, adgang til forlengelse av prøvetid ved arbeidstakers fravær, opphevelse av ubetinget flytteplikt, nye oppsigelsesregler og innstramming av ekstern fortrinnsrett.

Parallelt med ny statsansattelov ble det også vedtatt ny forskrift til statsansatteloven. Forskriften har bestemmelser om hvem som er unntatt fra loven, praksisarbeid, åremålsstillinger, utdanningsstillinger, søkere med funksjonsnedsettelse, annen passende stilling, fortrinnsrett og beregning av ansettelsestid. Forskriften viderefører i stor grad det som fremgikk under høringen, med visse unntak. Blant annet er øvingslærere og timelærere nå unntatt fra loven og bestemmelsen om beregning av ansettelsestid har fått et noe endret innhold som følge av stortingsbehandlingen.

Omdiskutert regelverk og prosess

Det har vært en omdiskutert prosess fram mot ny lov og forskrift om statens ansatte. Det hele startet med en enstemmig rapport fra tjenestemannslovutvalget, der både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden var representert. Departementet foreslo deretter i høringsnotatet, etterfulgt av proposisjonen til Stortinget, flere endringer som fravek fra tjenestemannslovutvalgets rapport.

Det var også viktig for regjeringspartiene å få endret loven før stortingsvalget. I tillegg til at det ikke ble gjennomført høring i Stortinget, sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet derfor forslag til forskrift på høring før loven ble vedtatt og med utredningsinstruksens minimumsfrist for høringer.

Endringene fra tjenestemannslovutvalgets enstemmige forslag, sammenholdt med prosessen loven og forskriften ble underlagt, møtte motstand fra representanter fra arbeidstakersiden. Av samme grunn gikk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet enstemmig imot å vedta statsansatteloven i sin helhet i Stortinget.

Relevante uttalelser under stortingsbehandlingen

Under stortingsbehandlingen ble det avgitt enkelte uttalelser som vil ha betydning for praktiseringen av det nye regelverket. Uttalelsene er knyttet til tolkningen av bestemmelsen i statsansatteloven § 9 om adgang til midlertidig ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter og tolkningen av terskelen for oppsigelse. Det er derfor nødvendig å se hen til innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen og uttalelsene under debatten i Stortinget for å forstå innholdet i statsansattelovens regler om adgang til midlertidig ansettelse og oppsigelse.