Ny pensjonsordning – frykt og glede
Mange virksomheter er nå i gang med å utarbeide forslag til ny pensjonsordning og andre er i mål med dette. Hvordan kan din virksomhet bygge opp en pensjonsordning som styrker virksomhetens personalpolitikk? Hvordan skaffer du deg kontroll over kostnader nå og i fremtiden?
På Pensjonskonferansen 2016 kommer Anders Østeby som er økonomisjef i Kirkens Nødhjelp og forteller hvordan de har gått frem for å få til en løsning med innskuddspensjon, også for de over 55, som nå er klar til å legges frem for styret. Og hvordan de har lykkes i samarbeidet mellom partene. HR Norge har tatt en prat med Østeby for å høre litt om hvordan deres pensjons prosjekt har vært.
- Hvordan sikret dere en god prosjektstart mellom tillitsvalgte og ledelsen?
- Da vi startet prosjektet var ikke tilliten mellom de tillitsvalgte og ledelsen veldig bra. Noe av årsaken til dette var at kompetansen ikke var optimal, verken hos ledelsen eller de som representerte ansatte. Vi har brukt tid på å jobbe opp kompetansen på begge sider av bordet og gjort prosessen i et rolig tempo, noe som ble en god start for begge parter. Kompetansebyggingen har foregått i takt med prosessen. Vi har hatt gode samarbeidspartnere på kompetanse, og de har ivaretatt begge parter og vært en suksessfaktor for de involverte, sier Østeby.
- Hvordan har samarbeidet mellom partene vært?
- En av utfordringene våre har vært hyppig utskifting av HR sjefer, vi har hatt fem HR sjefer på syv år og det sier seg selv er krevende, utover det har ledersiden stabil. I tillegg har det underveis kommet nye tillitsvalgte og vært utskifting av personell. Dette har påvirket gruppedynamikken og kompetansen i gruppen. Men vi har håndtert skifte av personell bra og fagforeningen har vært flinke til å se hvem som passer inn i slike grupper. Ikke alle passer like godt inn i en gruppe hvor partene forhandler om noe som påvirker mange og skal ende i et felles forslag som skal inn i styret. Jeg har grudd meg litt ved et par veikryss som har vært kritiske for den faglige løsningen for de som går fra ytelse til innskudd, men det har gått bra så langt, sier Østeby.
- Har det vært mye skepsis blant de ansatte?
- Ja noe var det i starten av prosjektet. Dette snudde da vår samarbeidspartner Alexandra Plahte ba oss om ikke å ta kostnadsbesparelser på pensjon hvis det ikke var strengt nødvendig for virksomheten. Ikke ha kutt tanke, men heller tilrettelegge for å få forutsigbare kostnader over tid. Vi har fremhevet internt at det ikke er ansatte goder som skal kuttes – men forutsigbar økonomisk drift av virksomheten. Med ny ordning tjener de penger til egen pensjon, har større fleksibilitet rundt død og ingen forskjellsbehandling mellom gifte og samboende. Vi har flyttet noen elementer fra pensjon til forsikring og kuttet noen steder der vi så at vi betalt for elementer som ikke er relevante.
Vi så også at ytelse kan skape utfordringer for oss som arbeidsgiver med eldre arbeidstakere, for eksempel i lederstillinger med høy lønn. Med ytelse blir det vanskeligere og trappe ned, endre stilling og oppgaver som endrer lønn da dette igjen påvirker pensjonen. Vi brukte tid på å se hvordan diskontering av kompensasjoner kan gjøres mest rettferdig.
Diskusjonen rundt diskonteringssatsen, som jeg fryktet kunne ta lang, tid ble vi lett enige om – det tok 5 minutter, sier Østeby.
- Kommunikasjon internt, med sentrale parter og andre aktører?
- Vi har hatt god kommunikasjon internt og har hatt gode troverdige samarbeidspartnere i Alexandra Plahte og Hilde Nordengen som også de ansattes representanter har hatt til disposisjon. Disse har deltatt på fellesmøter og drevet kompetansebyggingen internt. De har, når det har vært ønsket, deltatt på medlemsmøter i fagforeningen. Noe vi som arbeidsgiver har dekket kostnadene for, sier Østeby.
- Du har gitt foredraget ditt tittelen frykt og glede. Hva var frykten og hva ble gleden?
- Den største frykten var samarbeidet. Tenk om vi ikke ble enige, om halve egenkapitalen blir borte eller sterkt forverret. Mangel på kontroll ville ført til store økonomiske problemer og vi kom til å måtte gjøre verre grep når det gjelder kostnader.
- Gleden var den store lettelsen fordi vi sammen fant elementer som var gode for begge parter i en felles løsning – i tillegg har samarbeider med ledelsen vært veldig bra. Dette har vært veldig moro, og HR og jeg har positiv tro på at dette blir bra. Vi selger inn til ansatte og i rekrutteringen at vi har en god pensjonsordning. Så nå må vi holde det vi lover og sørge for at det fungerer i det lange løp.
- Avslutningsvis vil jeg si vi har brukt mye tid på dette. Det har handlet om for begge parter å gi noe som har stor effekt for parten som mottar og ikke så kritisk for parten som gir. Når styrevedtaket som skal fremlegges i mars foreligger, skal den nye ordningen iverksettes umiddelbart. Du vet vi har mye annet å tenke på med alt hjelpearbeid som foregår rundt i verden, jeg har en veldig spennende og meningsfylt jobb, avslutter Østeby.