Refleksjoner over lederrollen og samhandling

På HR-konferansen for offentlig sektor kommer Arne Johannessen som er regionlensmann i Sogn og tidligere leder i Politiets fellesforbund, og reflekterer over lederrollen og samhandling. Han har lang erfaring i lederrollen og dens betydning, HR Norge har tatt en prat med Johannessen i forkant for å høre mer om hvordan han tenker rundt dette.

- Finnes det fremdeles ledere som prøver å løse problemer ved å feie ting under teppet?
- Ja, forunderlig og veldig rart at dette skjer, men det henger vel sammen med at man som leder ønsker å fremstå best mulig. Spesielt ved utfordringer som man tror ikke tåler dagens lys av andre og kan vurderes som et nederlag og gi ripe i lakken. Det er ikke uvanlig å feie ting under teppet og håpe problemet blir borte, men det er jo ikke på denne måten problemene forsvinner. Som regel kommer det for en dag med dobbel styrke og kraft. Dessverre er det fremdeles mange som går i fella, de vegrer seg mot å ta tak, dekker over og skjuler – også ovenfor media. Dette er iboende hos mange mennesker fordi vi ønsker å fremstå som perfekte, men det ender oftest med at man må legge seg flat, sier Johannessen.

- Er åpenhet farlig og hvor åpen kan man være som leder i politiet?
- Mye har bedret seg, vi har latt oss påvirke av samfunnsutviklingen og tatt i bruk sosiale medier hvor også operasjonssentralene kommuniserer. Vi var, sammen med forsvaret, en av de mest lukkede etater. Hele politietaten har åpnet seg mer og vi har forbedret oss - men det er mye mer å gå på. Det er fremdeles veldig store forskjeller i kommunikasjonen – noen er mer lukket enn andre til tross for god policy. Men det er individene i etaten som preger kommunikasjonen. Selv om det er mer åpent nå er det fremdeles mange som er alt for lukket, spesielt i vanskelige saker. Det er ofte en dårlig mediestrategi, mener Johannesen.

- Er media en samarbeidspartner eller den store stygge ulven?

- Noen ganger må vi holde igjen ovenfor media på grunn av sensitiv informasjon, da må vi skille mellom det som skal og bør ut og absolutt ikke må komme ut. Det er alltid en balanse, for mye lukkethet kan medføre at media snoker og går ut med spekulasjoner. I store viktige saker hvor vi trenger hjelp fra samfunnet har vi veldig bra håndtering av kommunikasjonen, et godt samarbeid med media og en helt annen holdning til åpenhet, sier Johannesen.

- Kan man bruke tillitsvalgte som endringsagenter eller er de bare et nødvendig onde?
- Gjennom politireformen i 2001 erfarte vi at kloke ledere forstår verdien av tillitsvalgte som endringsagenter. Du får ikke mer lojale endrings ambassadører med deg enn disse når de blir involvert og får reel påvirkning. Vi opplever at i endringsprosesser hvor de tillitsvalgte har reel påvirkning står de opp for endringen, snakker sine egne midt imot om nødvendig og støtter ledelsen i gjennomføringen. Involverte og engasjerte tillitsvalgte er gull for en leder i endring. I tillegg gir dette tillitsvalgte større integritet blant sine egne i store vanskelige spørsmål, ofte større enn en leder. Å være god på involvering og demokrati tar litt lenger tid, men gir godt resultat. Mens raske avgjørelser og skinnprosesser med tillitsvalgte som alibi virker mot sin hensikt, konstaterer Johannessen.

- Vet toppledelsen best hva som er utfordringene ute i etatene, eller kan det være verdt å lytte til innspill fra grasrota?
- Toppledelsen vet ofte minst om det som foregår ute og hvordan det oppleves. Dessverre mener ofte toppledere at de selv har svaret på alt. De underkjenner fagpersoner og de som sitter i førstelinje sin opplevelse av situasjonen - og den faktiske situasjonen. Verden ser annerledes ut fra skrivebordet enn fra et operativt ståsted hvor de behandler publikum. Men det slår begge veier, de operative må også ha forståelse for topplederperspektivet som skal være bredere og det samfunnsmessige ansvar et som hviler her.
Både politikere og toppledere må ut i felten for å få innspill, men dessverre er det ofte sånn at de heller drar ut og forteller hvordan verden skal se ut i stedet for å lytte til hva de der ute opplever. Når personer med reel makt kommer på besøk skapes det forventninger, og når forventninger ikke innfris oppstår frustrasjon, sier Johannessen.

- Hva var din viktigste rolle som forbundsleder?
- Jeg satt i 21 år som leder i Lensmannsetatens Landslag og Politiets Fellesforbund, og ble enstemmig valgt i hele perioden. Mye av tiden brukte jeg på å reise rundt og lytte til medlemmene der ute og hva de opplevde. Dette var grunnlaget for å gjøre det som var den egentlige jobben - å skape gode resultater for medlemmene via forhandlinger med arbeidsgiver, lage gode overordnede strategier for forbundet og ikke minst jobbe opp mot Storting, Regjering og media.
Å prioritere dette var helt nødvendig for å utøve min rolle. Hvis du ikke er ute blir du sittende i en egen boble uten nødvendig kunnskap om det som foregår blant medlemmene rundt i distriktene, avslutter Johannessen.