Samfunnsansvar – mer enn et image

Innledende foredragsholder forsker og filosof Henrik Syse, ga oss noen betraktninger rundt betydningen av å være «businessworthy». En virksomhet som bidrar til samfunnet, driver god forretning både moralsk og etisk. Men vi har eksempler på kjente virksomheter vi har hatt stor tillit til som har vist seg ikke å være tilliten verdig.

Syse refererer til nylige hendelser som Volkswagen-skandalen der en velrenommert virksomhet som fremstår ansvarlig, handler uansvarlig. De lager et instrument kun i den hensikt å lure myndighetene. I tillegg settes de ansatte i en vanskelig situasjon. De blir bedt om å montere ulovlig utstyr, noe som for mange vil føles veldig feil. Men de gjør det, og første gang føles det fryktelig, etter hvert blir det lettere og lettere fordi «alle» gjør det.
Men hva vil vi i ettertid huske Volkswagen som? De som produserte biler av høy kvalitet eller de som jukset med ulovlig høyt CO2 utslipp?

En annen stor virksomhet som fremsto solid og med et høyt fokus på etikk var kraftgiganten Enron – et flaggskip i amerikansk næringsliv. Enron skaldalen som er USA-historiens største konkurs ble avdekket i slutten av 2001. Store ord og mye fasade som blendet både ansatte og interessenter viste seg å inneholde bortgjemt gjeld, pyntede regnskaper og et utall løgner. Sjefene innkasserte enorme summer på sine opsjoner, mens tusenvis av familier ble ruinerte da det raste.

Når fristelser som makt, penger og sex blir for store, får det folk til å gjøre ting uten å tenke konsekvenser. Makt og penger har nok vært drivkraften i disse to eksemplene, mens moral og etikk ble skjøvet unna.

I begge disse tilfellene har det også vært stor grad av det vi kaller kognitiv dissonans. Mange ser det foregår ting de vet ikke er bra, men de ønsker ikke å se det. De fortrenger og lever med det fordi det er lettere. De tenker i stor grad ansvarsfraskrivelse.

For vi har alle et ansvar, og ansvaret kommer i flere former. Ansvar er å kunne «stå til svars» for sine handlinger. Vi har kausalansvar som er det helt opplagte – det er du som har gjort det og du som må stå for din handling. Rolleansvar som handler om hvordan du fremstår som rollemodell, for eksempel som leder. Signalansvar som handler om hvordan det du gjør og sier oppfattes av andre. Sist men ikke minst har vi et menneskelig ansvar – så opplagt og enkelt, men allikevel så vanskelig.

Vi har gjerne flere motivasjoner for å gjøre noe. Det kan være penger, anseelse, at det er nyttig eller at det gir glede. Som virksomhet må vår motivasjon være å drive «skikkelig business».

For å lede samfunnsansvarlig i praksis, trenger virksomhetenhelstøpt ledelse. Tone Rose Todalshaug, sosiologog fagansvarlig i HR Norge, bruker uttrykket forbilledlig ledelse i sittforedrag «Ledelse er å gå foran». Det handler om å gå foran med det godeeksemplet og være tydelig i handling, fremfor bare i ord. Lederskapet skal væreabsolutt på samme måte som for kapteinen på en båt. Du kan ikke ta halvveisansvar. Som leder har du et rolleansvar – ikke nødvendigvis kausalansvar. Ledervar ikke nødvendigvis til stede da hendelsen inntraff, men ansvaret følgerrollen.

Ledelse som tar samfunnsansvar på alvor viser det gjennom å belønne etisk forsvarlig atferd. De er hele tiden på utkikk etter, og løfter frem, suksesshistorier. Historier som ikke bare handler om bunnlinje og profitt, men som også viser at virksomheten tar sitt samfunnsansvar på alvor. Vi motiveres av mening. Når vi forstår hensikt, eksistensgrunnlag og samfunnsnytte strekker vi oss og gir det lille ekstra. Vi ønsker å vite hvorfor vi finnes og hva vi er til for.

I arbeidet med samfunnsansvar og omdømme snakker man ofte om tre faser: forebygge, avdekke og oppklare. Todalshaug hevder at de beste lederne har forebygging som sin standardinnstilling. Da er det lettere å unngå en eskalering til de neste fasene. Todalshaug kaller dette en «førsteskanse». Det handler om systemer som tilrettelegger for, utvikler og belønner etisk forsvarlig atferd. Samtidig må man ta varslingsplikten på alvor. Spesielt ledere må løfte frem varslere og vise at det er rom i organisasjonskulturen for å varsle og at det er lov til å sette spørsmålstegn ved organisasjonens valg og atferd. Varslere skal ikke dysses ned eller forties.

- Samfunnsansvar handler om at den enkelte av oss gjerne med toppledelsen først tar seg en runde i navigasjonshjulet, med verdifilteret sitt slått på, for å se om de kan komme ut moralsk tørrskodd. Dessverre ser vi tendenser til at ledere hopper over både hjulet og filteret når de tenker at noe annet haster mer…

Det skal lønne seg å tenke samfunnsansvar. For så vel samfunn som for enhver bunnlinjedrevet bedrift, så vil koblingen profitt og samfunnsnytte være den ultimale VINN-VINN situasjon.

Nina Wilhelmsen, Direktør i IBM Systems kan fortelle at deres filosofi er å bidra på det stedet og den måten som er mest relevant samfunnsmessig – der de med sin teknologi og kompetanse faktisk kan gjøre en forskjell. Og IBM gjør en forskjell.

IBM driver blant annet revolusjonerende forskning på helsefronten. De tilbyr katastrofehjelp med kriseteam og utstyr for raskt å kunne sette opp infrastruktur for kommunikasjon. Da tsunamien rammet i Asia hadde de ny infrastruktur for kommunikasjon oppe i løpet av 24 timer. I etterkant har de utviklet et globalt og langt mer pålitelig tsunamivarsel som vil bidra til å forebygge katastrofer av dette omfanget.

9/11- 2001, da terrorflyene traff Twin Towers, bidro IBM omgående med kommunikasjon og infrastruktur for å koordinere redningsarbeidet.

IBM er et stort globalt selskap hvor lederne har ansvar for å ivareta verdiene både internt i virksomheten og eksternt i lokalsamfunnet. De praktiserer verdibasert ledelse hvor forretningsetikken ligger i bunn. Alle ansatte må underskrive dokumentet «Etisk regelverk», ikke bare når de blir ansatt, men årlig.

Det er tre verdier som er felles for alle i IBM: Kundesuksess, dialog og tillit, samt det å investere og gjøre en forskjell der det betyr noe. Alle må ta ansvar for å leve verdiene og hvordan du lever disse belønnes.
Ansatte er de viktigste ambassadørene og blir fulgt opp på både utdannelse og helse. Vi måler ikke bare tilfredshet hos oss, men engasjement. Engasjement på jobb, privat og i samfunnet. Engasjerte medarbeidere er mer fornøyde og skaper mer.
- Vi holder til i mange land og behovene er forskjellige. Vi tilpasser kurs etter behov, helse og landet vi er i. I eksempelvis Sør-Afrika tar vi HIV/AIDS på alvor, med helseoppfølging, informasjon og utdeling av kondomer. Vi retter oss spesielt mot forebygging av HIV-smitte mellom mor og barn, sier Wilhelmsen.

- Wilhelmsen forteller: Hos oss har vi et Corporate Service Corps der vi sender lederne våre ut i verden for å lære. De deltar i prosjekt som har som mål å gi tilbake til samfunnet, men det har også en kommersiell verdi. Vi kan etablere tillit i markeder vi ønsker oss inn i, ved å investere i samfunnet i forkant.

Smarter Cities Challenge er et prosjekt der IBM utnytter synergier for å strømlinjeforme kommunikasjon i og mellom ulike offentlige etater. På denne måten kan alle systemer som er avhengige av hverandre når det for eksempel skjer en trafikkulykke, raskt gjøre de nødvendige tiltak. I dag pågår 120 prosjekter i 70 land. Det må søkes om å få være med, og når søknaden er innvilget flyr IBM inn eksperter som lager rapporter, setter opp målbilde og utarbeider en plan for hvordan de kommer dit. Dette skaper effektivitet i de aktuelle byene og gir ny kompetanse til IBM.

I 1969 under den første månelandingen, var IBM i tett samarbeid med NASA på kommunikasjon og samband. IBM har nå to «månelandinger» til foran seg.
Det ene er Watson-teknologien på helse som har til hensikt å samle inn enorme mengder data som kan systematiseres for effektivisering i diagnostiseringen.

Et annet interessant prosjekt som viser samfunnsansvar i praksis, er Pathways in Technology,P-Tech, som brukes i utdanning og skole. Metoden kartlegger potensialet i barnet, og identifiserer hull i kompetansen slik at disse kan følges opp individuelt. P-Tech brukes også som mentorprogram for lærere. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Og det er så inderlig mye bedre å gjøre noe, enn å gjøre ingenting.

Å aktivt ta sitt samfunnsansvar, skaper bedre organisasjoner, bedre mennesker og bedre samfunn. Dette budskapet kunne både filosofen, sosiologen og salgsdirektøren si seg hjertens enige i.