Slik var HR og helselederkonferansen

En statssekretærs hjerte

Dagens første taler har tidligere uttalt at ledelse ligger hennes hjerte nær, både fordi hun selv har jobbet mange år som leder, og ikke minst fordi hun anser god ledelse som avgjørende for faglig kvalitet og utvikling.

Statssekretær Lisbeth Normann, som selv er helsefaglig utdannet, kom med tydelige budskap om regjeringsplattform og ledelsesutfordringer som følger av denne. Hun var særdeles tydelig på at man innen helseledelse, enda mer enn i ledelse for øvrig, må ha ledere som liker å lede, som tar ledelse på alvor, og som ønsker å bruke sitt lederskap til å endre, utvikle, skape og løse.

Normann talte varmt for både «Pasientens helsetjeneste» og «den informerte pasient», og mener dagens medarbeidere og ledere innen helse har det som skal til for å håndtere dette paradigmeskiftet på en god måte.

Statssekretæren nevnte raushet og innovasjon som særlig viktige lederegenskaper, og brukte både Obama og ekteparet Moser som eksempler på ledere som går foran og utøver visjonær ledelse av kreative og høykompetente team.

En psykologisk reise

Etter at statssekretæren hadde dratt opp det politiske bakteppet, tok neste taler salen med på en psykologisk reise innen profesjonsledelse og profesjonskamp, og dynamikken bak disse.

Knut Ivar Karevold har doktorgrad i økonomisk psykologi, og i sin stilling som førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, har han opparbeidet seg viktig innsikt i kommunikasjon og konflikt i helseverdenen.

Karevold snakket om helter og primadonnaer, men også om sårbarhet og samarbeid. For å forebygge misforståelser, utydelig kommunikasjon og dårlig ledelse, rådet Karevold oss til å utforske personlige sympatier og antipatier, for dermed å kunne øke selvinnsikt og bedre kommunikasjonsform.

En mann med mange hatter

Neste taler var en mann av mange hatter. Professor, overlege, debattant, aktivist og ildsjel. Sammen med sin blods- og våpenbror er han opphavet til tilnavnet «brødrene legehjerte». Torgeir Bruun Wyller delte noen av sine erfaringer og tanker rundt kontroll, tillit og konsekvensene av disse.

Bruun Wyller var tydelig på det han omtalte som "mistroens pris", mens han fremhevet lavere transaksjonskostnader, samt høyere arbeidsmoral og effektivitet, som følgene av at tillit omsettes til praksis.

Derimot var professoren langt mindre begeistret for kontroll som styringsverktøy, og mente at det ofte var mistillit satt i system; et system som demotiverer, svekker kvalitet og øker kostnadene.

En kulturbærer

Så kom tiden for dagens nestor og ridder av St. Olavs Orden, professor emeritus Ole Trond Berg, som i flere tiår vært en ivrig kulturbærer, og etter hvert også en samvittighetsfull historiebærer, innen nasjonal og internasjonal helseledelse.

Berg har forsket og publisert på alt fra modernisme og eksistensialisme til medisinens logikk og dialogene som forvitrer. Denne dagen hadde han de ansatte som sitt fokus, og spurte tilhørerne: «Mer enn bare utstyr?»

Berg redegjorde levende for reduksjonistisk og humanistisk lederstil, og ga oss både historikken, utviklingen og dagens situasjon. Dagens nestor virket å beklage det vanskelige og tidvis umulige ved å kjempe i mot sin egen tidsånd, og mente de fleste, også opponenter av det bestående, ofte ender opp med å bære ved til bålet.

En guru innen helseteknologi

Kenneth Solstrand er IKT-direktør ved Oslo universitetssykehus og omtales ofte som en guru innen helseteknologi. Til daglig har han som mål å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene.

På konferansen ga han oss en fasinerende smakebit av de muligheter og utfordringer som følger med når teknologisk innovasjon i stadig større grad setter sitt preg på oss og helse-Norge.

Solstrand nevnte roboter i pilleform, hjemmet som sykestue og mobilen som blodtrykksapparat. I følge IKT-direktøren går vi fra det fysiske til det virtuelle, der selvlærende algoritmer (AI) gir oss stadig nye muligheter, men også utfordringer i forhold til medvirkning, ansvar, kunnskap og kontroll.

Etter at Solstrand var ferdigsnakket, innså vi alle at «science fiction» ikke lenger er fiksjon.

En ansvarlig tilrettelegger

Så tok Per Bleikelia scenen. Han har mottatt flere lederpriser og snakket på konferansen varmt om tilrettelegging og tilstedeværelse, og om det å skape din egen legitimitet i organisasjonen.

Bleikelia var særdeles tydelig på at det er det magiske møtet mellom behandler og pasient som alle ansatte, uansett nivå eller avdeling, skal jobbe for.

Bleikelia har selv en lengre sykdomsperiode bak seg, og mener han har lært mye av denne erfaringen. Og mye derfor mener han i dag at både han som direktør og andre i ledelse, HR, økonomi, administrasjon og lignende støttefunksjoner, er underordnet de helsefaglige heltene, og at sånn skal det være.

En frisk vind fra vest

Så kom Hilde Brit Christiansen inn som en frisk vind fra vest. I kraft av å være Personal- og Organisasjonsdirektør i Helse Vest, sitter hun på unik og viktig erfaring fra ledelse og organisasjonsarbeid innen helse.

Da Helse Vest ble kåret til Årets Arbeidsgiver i fjor, så var det hennes bidrag til en god og overordnet personalpolitikk, som ble særlig fremhevet. Hun omtales som en sterk gjennomfører som leder an med tydelig vekt på medvirkning, og et overordnet mål er å frigjøre mer pasienttid til legene.

På konferansen konsoliderte hun dette inntrykket, og var soleklar på at HR og ledelse er tilretteleggere for møtet mellom behandler og pasient. I følge Christiansen skal ikke HR drive med noe annet eller noe eget. Det er dette som er HRs eksistensberettigelse, og alt annet er uinteressant, sa Christiansen.

En fastlege med noe attåt

Det var ingen enkel jobb å overta scenen etter Christiansen og andre eksperter på HR og helseledelse, men fastlege Jørgen Skavlan tok utfordringen på strak arm og ga oss en tankevekkende og underholdende monolog om surmuling, Helgelandskysten, podagra og ensomhet.

Skavlan gikk til frontalangrep på nisselua, grautfatet og mangelen på perspektiv, mens han roste gamle fru Andersen som sier «jeg har titanhofte, diabetes og hjertesyke - men heldigvis har jeg fortsatt helsa i behold!».

Med skjemt og freske fraspark gjorde Skavlan sitt beste for å overbevise publikum. Hans retoriske tirader dekket både sprettrumper, Birken, vennskap og rødvin, der han forbannet de første og hyllet de siste.

I følge Skavlan er ikke løsningen å få på resept. Den kommer derimot overraskende ofte i form av turer i skog og mark, og ikke minst, noen å være glad i.

Avslutningsvis gikk Skavlan i ledtog med Kahneman, og derfra må vi nesten finne våre egne løsninger:

«Lykke er realiteter minus forventninger.»

Personlig vil jeg gjerne gi en stor takk til alle bidragsytere, og da i særdeleshet Jan Grund, som allerede fra den spede start ga oss uvurderlige innspill som kunne bygges videre på. Takk for godt samarbeid, både internt i HR Norge, og med HR og ledelse i helse-Norge for øvrig, og takk til deltagerne, som gjorde dagen levende, spennende og uforutsigbar. Jeg håper dere dro hjem beveget og inspirert!

Tone Rose Todalshaug
fagansvarlig
HR Norge