Talkshop utfordrer frasen «motstand mot endring»

I kommunene finner vi mange satsinger og eksperimenter som bidrar til nytenkning på et helt annet nivå enn det vi ofte ser i privat sektor. I Fredrikstad kommune er Talkshop nytenkingen som skal bidra til å løse blant annet heltids-deltids problematikken.
Beate Midttun

Omstilling og endring er hverdagen i Fredrikstad kommune. Beate Midttun, leder for program heltid i Helse og velferd i Fredrikstad kommune, kommer på konferansen HR i Kommunen og forteller om hvordan Talkshops aktivt brukes i arbeidet med heltidsutfordringen, en utfordring som gjelder alle landets kommuner. Inspirasjon til Talkshop er hentet fra Malcolm Parlett , forfatter av boken Future Sense, sine tanker rundt «Whole Intelligence».

- Hva er en Talkshop og hvordan fungerer dette?

- Det handler om at vi samler folk i et rom der hensikten er å snakke sammen – derfor ordet Talkshop. Vi liker også å kalle det «utvidet medvirkning». Vi har gjennomført mer enn 50 Talkshops med varierte grupper, vi startet med det vi kaller HMS-grupper i seksjon Helse og velferd, og oppdaget at vi måtte inkludere HR, økonomi, kommunalsjefens ledergruppe og sentrale politiske utvalg.

- De som møtes på Talkshop har ulike roller på ulike nivå. Noen ganger viser det seg at de har ulike interesser og noen ganger viser det seg at interessene faktisk er ganske like.

- Når vi inviterer politikere i helse- og velferdsutvalget, sammen med ledere, tillitsvalgte og verneombud, så er det for å bygge bevissthet, kompetanse, aksept og forpliktelse rundt kompleksiteten i heltidsutfordringen. Dypest sett handler «Whole Intelligence» om at vi må møtes menneske til menneske og bli kjent med hverandres ulike perspektiver på de utfordringene vi skal løse i tiden fremover.

- Prosessen er ny og må læres, dette gjøres i fellesskap. Vi har etablert et utviklingsteam med hovedvekt av frikjøpte hovedtillitsvalgte og et hovedverneombud – vårt Team Heltid er blitt glad i denne måten å jobbe på, sier Beate Midttun.

«Vi som arbeidstakerrepresentanter har vært en aktiv del av et medvirkningsbasert samspill – Talkshop. Her har vi utviklet og deltatt i gjennomføringen av arbeidspakker og metoder. Dette har blitt et verktøy for endring, og derav kulturendring mot en heltidstankegang i organisasjonen som gjør at vi lettere kan implementere heltid i praksis. Heltid er alt og berører alt i en organisasjon - Fag, Folk og Penger. Begrepet «utvidet medvirkning» har fått en helt ny betydning i Fredrikstad kommune.»

- Pål Andreas H. Christiansen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet

- Hvilke utfordringer er det som skal løses i Talkshop?

- Utfordringen som skal løses i Talkshop er heltid-deltidsutfordringene i kommunen og da spesielt i helse- og velferdstjenestene. Denne utfordringen virker det som om «folk flest» ikke har hørt om og skjønner omfanget av. I kommunale helse- og velferdstjenester skal vi levere tjenester tilpasset innbyggerbehovet døgnet rundt, fra vugge til grav. Her handler det ikke bare om god faglig service, men om sikkerhet, liv og død. Det handler om kvalitet og effektiv drift. For å løse det, må vi ha hensiktsmessig arbeidsorganisering.

- Vi jobber ikke bare på sykehus, sykehjem og andre institusjoner, vi jobber også i stor grad hjemme hos brukerne. Dette er ikke bare eldre mennesker, men de som har kommet hjem for å dø og de som har kommet hjem for å overleve, multihandicappede, psykisk syke og mange andre kategorier. Det sier seg selv at dette krever bred kompetanse og mange mennesker, og at heltid blir løsningen for å kunne gi riktig kvalitet i tjenestene framover, sier Midttun, og legger til at arbeidsmetodikken Talkshop nå også er tatt i bruk i andre utviklingsprosesser innen Helse og velferd i Fredrikstad.

- Hvordan oppstod deltidskulturen?

- Deltidskulturen startet da vi la om arbeidstiden i Norge i 1987. Vi gikk fra 40 timers uke til 37,5 timers uke. Deltidskulturen er basert på dette. Helsesektoren valgte å legge om turnusen ved å ta vekk noe av helgebelastningen. Dette åpnet opp for at kvinner som ellers var hjemme kunne jobbe i småstillinger i helgene, og det åpnet opp for at vi «klipper opp» stillinger i små biter, sier Midttun.

- Hva betyr dette for den ansatte i turnus?

- Helsesektoren i Norge i dag er i sterk vekst og har behov for folk. Du og jeg ønsker å bo hjemme så lenge vi kan når vi blir eldre, både fysisk og psykisk syke ønsker å bo hjemme og få nødvendig støtte. Noen ganger må vi bygge turnusene rundt en person som bor hjemme og noen ganger bygger vi turnus for mennesker som er syke og må bo på sykehjem. Det som alltid vil være der er at vi i helsesektoren må jobbe når brukerne trenger oss. Kommunal helse- og velferdssektor har mange og komplekse utfordringer. Stikkord som samhandlingsreform, eldrevekst, tidlig innsats og likeverdige tjenester til ulike pasient- og brukergrupper er viktig. Den stadig voksende gruppen unge som sliter psykisk er et eksempel på at det er viktig med tidlig innsats. Vi ser at vi må arbeide mer tverrfaglig, vi må ha riktig kompetanse og det er rom for å samarbeide bedre på tvers, både internt og med eksterne samarbeidspartnere.

- Dette betyr at vi må få til vakter med arbeidslag som går godt sammen og vi må være tilgjengelige når brukere og pasienter trenger det, - med rett kompetanse.

- Med mange på deltid betyr det kanskje at du møter nye kolleger hver gang du kommer på jobb. Forskningen viser at det hverken gir god kvalitet på tjenestene, er effektiv drift eller gir godt arbeidsmiljø.

- Jeg opplever at ansatte i helsesektoren har et genuint ønske om å hjelpe – at den motivasjonen ligger i deres grunnleggende verdier og arbeidsmotivasjon, og helsesektoren har høyt sykefravær.

- Mange mener at dette er fordi dette er et tungt og krevende arbeid. Det er nok riktig og jeg har en antagelse om at deltidskultur bidrar til høyere sykefravær. Mange medarbeidere i turnus vil oppleve at de kommer på vakt med kolleger som har mangelfull kompetanse, og det blir krevende vakter. Enkelte sier at det ikke er det å gå på vakt i helgen som er problemet. En vakt er en vakt, problemet er at noen vakter er mer krevende enn andre, blant annet fordi en opplever å ha for mye ansvar og feil kompetansesammensetning i arbeidslagene, sier Midttun.

«Å være med å jobbe fram Talkshop har vært meget lærerikt. Bred medvirkning og at vi i Team Heltid fikk bruke godt med tid sammen før vi satt i gang med Talkshop har vært en viktig faktor. Selve konseptet med å sitte i ring uten bord var noe jeg var skeptisk til i oppstarten, minnet om setting fra terapi. Men akkurat denne formen er en stor suksess slik jeg ser det. Alle deltagere blir inkludert, man har ikke anledning til å sitte med pc, man ser den som prater, samt å bryte opp i mindre grupper for så å snakke i plenum i etterkant. At det denne gangen er deltagere fra HMS-gruppene, ikke kun ledere, er også noe jeg ønsker å trekke fram. Flere får «eieforhold» til den videre prosessen i egen virksomhet.»

- Hedda Løken Andreassen, hovedverneombud i helse- og velferdsseksjonen

- Fredrikstad kommune har sammen med tre andre kommuner søkt Forskningsrådet om forskningsmidler for å videreutvikle Talkshop. Forskningen gjøres i samarbeid med Fafo ved forskerne Leif Moland og Ketil Bråten, og har fokus på arbeidsmiljø og kvalitet i tjenestene, effektiv drift og arbeidsorganisering. Fredrikstad kommune deler gjerne sine erfaringer og har i vinter besøkt både Bergen og Kristiansand kommuner, der vi har delt våre erfaringer om hvordan vi har jobbet, avslutter Midttun.