Trender og utviklingstrekk i arbeidsretten – hva er viktig i 2015?

HR Norge har tatt en prat med Kari B. Andersen som sammen med Terje Andersen, begge fra Advokatfirmaet Storeng, Beck og Due Lund skal se på utviklingen i arbeidsretten den senere tid og hva vi kan forvente oss i tiden fremover. Under Arbeidsrettskonferansen vil det sannsynligvis være klart hvilke endringer som kommer i arbeidsmiljøloven i løpet av året. De vil også snakke om nyere saker fra Høyesterett og EU-domstolen av betydning for norske virksomheter. I tillegg vil de dele sine erfaringer på hvilke utfordringer virksomhetene står overfor i tiden fremover.

Hvilke juridiske utfordringer er virksomhetene opptatt av i år?

- Det er blant annet mye fokus på reglene om arbeidstid og overtid – og ikke minst hvem som skal være unntatt fra reglene. Regjeringen foreslo nye endringer i desember, som behandles i disse dager. Ved siden av denne lovdebatten har vi mye av det løpende spørsmålet om unntaksregelen «særlig uavhengig stilling», i følge Kari Andersen.

I korte trekk, hva er hovedpoenget med de nye lovforslagene rundt arbeidstid?

- Dagens lovverk er lite fleksibelt for arbeidsgivere og arbeidstakere. De nye lovforslagene går inn for å skape flere muligheter for fleksibilitet i arbeidstid, det er stort sett de samme rammene men det åpnes for fler valgmuligheter. Hensikten er å tilpasse lovgivningen til det som er dagliglivet for folk flest. Forslag til endringer i lovgivningen er ment som en oppmykning med mulighet for bedre fleksibilitet for begge parter. Noen mener de ikke går langt nok, mens arbeidstakersiden som kjent er sterkt imot.

Arbeidstidsreglene er kanskje det området hvor det er størst ulikhet mellom virksomheters praksis og hva lovgiver hadde tenkt seg, sier Kari.

Hvilke andre områder påvirkes av lovforslaget?

- Midlertidig ansettelse er et annet beslektet område det foreslås endringer i, det foreslås at man åpner for midlertidig ansettelse i ett år. Også dette har som kjent provosert arbeidstakersiden. Nå får vi se hva som blir vedtatt og hvilke konsekvenser dette får for partene i arbeidslivet, sier Kari.

I tillegg viser hun til den mye omtalte endringen vedrørende aldersgrenser, som flyttes fra 70 til 72 år. Det det ikke har vært skrevet like mye om, er at bedriftsinterne aldersgrenser hvor virksomheten pålegger arbeidstaker å gå av typisk ved fylte 67 år, som hovedregel ikke vil være tillatt før arbeidstaker fyller 70 år.

Hvis vi ser på utviklingen i arbeidsrettssaker, hvilke type saker har eskalert de siste årene?

- Det blir fler og fler saker rundt spørsmål om psykososialt arbeidsmiljø hvor ledere anklages for å skape fryktkultur, drive trakassering og bruker trusler overfor underordnede medarbeidere. Varsling om ledere kan lamme en leder som kanskje har stilt strengere eller andre krav enn tidligere. . I slike saker kan det være lett å glemme at arbeidsgiver også har et HMS ansvar for lederen og ikke bare for varsleren og øvrige kolleger. Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver må påminnes at det ikke bare er å gjøre «alt riktig» etter varslingsreglene i virksomheten, men at ledere også er mennesker.

Ellers så vi i 2013 og 2014 at Høyesterett var inne i en «stim» med flere arbeidsrettssaker enn på lenge. Dette ser ut til å være over for en stund, nå kjenner jeg kun til en sak om virksomhetsoverdragelse som er sluppet inn for Høyesterett. Vi venter også på en sak om virksomhetsoverdragelse fra EU-domstolen.

- En annen merkbar utvikling er at jeg synes vi har flere nedbemanninger enn på lenge nå, noe som gjerne medfører juridiske utfordringer og saker vi ønsker å løse før de havner for domstolene, avslutter Kari.

På Arbeidsrettskonferansen 16. april kan du høre Kari Andersen og Terje Andersen fra Advokatfirmaet Storeng, Beck og Due Lund holde foredraget «Nyheter i arbeidsretten – hva bør vi vite nå?»