Minstelønn – et sikkerhetsnett for de svakeste

EU-kommisjonen la denne uken frem en konsultasjon om en felles europeisk minstelønn.

LO-leder Hans-Christian Garbrielsen gjentok nylig til Frifagbevegelse at en nasjonal minstelønn er utelukket.

I Norge samarbeider NHO og LO med regjeringen for å sikre fortsatt avtalefrihet.

Virke og NHO har justert sitt syn på dagens arbeidslivspolitikk. De forholder seg til at EU-kommisjonen tydelig har sagt at et fremtidig forslag ikke vil ha konsekvenser for land med et velfungerende trepartssamarbeid, herunder Norge og går nå inn for noe de tidligere var tydelig mot.

Med det tar de ikke ansvar for at aller svakeste trenger et sikkerhetsnett i Norge, hevder leder i HR Norge Even Bolstad til Dagens Perspektiv.

Problemet er at de svakeste, det være seg gjestearbeidere, flyktninger eller andre grupper, ofte ikke faller inn under et tariffområde.

– De lander enten i et «tarifftomt rom» hvor det enten ikke eksisterer tariffavtale eller der hvor tariffavtale ikke er allmenngjort, sier han.

Bolstad mener myndighetene må ta større ansvar for denne gruppen fordi partene i arbeidslivet naturlig nok først og fremst vil være mest interessert i å beskytte sine egne.

Han mener fagbevegelsens drøm om at disse gruppene bare skal organisere seg og dermed få på plass tariffavtaler med minstelønnsbestemmelser, blir for enkelt.

– Med organisasjonsfrihet kommer også den negative organisasjonsfriheten, det vil si friheten til å ikke organisere seg sier han. Dette bør vi ikke utfordre.

Hva minstelønnen bør være har han ikke en klar mening om. Men den må ta høyde for levekostnadene og andre sosiale ytelser.

– Vi kan helt klart få Europas høyeste minstelønn, sier Bolstad til Dagens Perspektiv.

Mens partene står fritt til å bestemme nivået i tariffavtalene sine i dag, vil det mest naturlige være at myndighetene gjør det dersom man innfører en nasjonal minstelønn, mener Bolstad.

Men det vil utfordre partenes krav om å ha full kontroll på lønnsfastsettelsen.

Det finnes også et annet argument mot minstelønn. Settes nivået for høyt, øker prisene for arbeidsgiver - kanskje så mye at folk finner alternative varer og tjenester. Dermed forsvinner disse jobbene og flere lavtlønnede går over på trygd.

Bolstad er godt kjent med motargumentene.

– Det er ikke mange som er villige til å si det.

Det med (for) høy lønn er godt adressert i Sysselsettingsutvalget. De sier det rett ut: At noen ikke kan forsvare lønnen sin med produktivitet, er helt klart årsak til lavere sysselsetting.

– Logikken er reell, men det blir det samme med debatten om uførhet, sier Bolstad. – Jeg mener vi bare må si at vi aksepterer at noen ikke er produktive nok til å jobbe for de lønningene som virksomhetene må betale, sier han.

Bolstad presiserer samtidig at han ikke ønsker å se arbeidsfolk skyves over på trygdeordninger.

– Sysselsettingsutvalgets forslag om lønnsubsidier kan være en løsning. Da får man lavtlønnede inn på en kombinasjon av lønn og subsidier, sier han.

Les hele saken i Dagens Perspektiv her.

Les mer:

Digi.no - Norge trenger en nasjonal minstelønn

Norges velferdsmodell vil mislykkes om ikke flere kommer i jobb

Minstelønn - Arbeidstilsynet

Presentasjon av HR Lønnsrapport 2020 i Oslo, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger og Halden